Tanker fra en uintegrert utlending

Nå har altså insomnia-en min slått inn igjen. Klokka er halv tre på natta, og jeg har ligget i senga og tenkt. Mest på hvordan jeg egentlig har det her i Japan. Og jeg har kommet fram til følgende: Jeg er det som etter Frps tankegang er en av verdens verste personer - en uintegrert utlending.

Jeg har nå bodd i Japan i over tre måneder. Jeg har fortsatt ingen nære japanske venner, knapt nok japanske venner i det hele tatt, venner som spør om vi skal finne på noe. Jeg tror faktisk alltid det er jeg som har vært nødt til å ta initiativ til å faktisk møtes og gjøre noe, de gangene jeg har hengt med japanere i sammenhenger som ikke har vært organisert på en eller annen måte, eller tilfeldig møttes på skolen.

Og når jeg henger med japanere, så merker jeg at det er en veldig stor språkbarriere der. Det funker stort sett greit på tomannshånd, for da kan jeg spørre om ting jeg ikke skjønner, og i varierende grad slå over til engelsk. Ganske mye verre når det er flere japanere til stede, og når de snakker seg imellom snakker de i cirka vanlig tempo, noe som jeg i liten grad klarer å henge med på. Dermed blir jeg bare sittende og høre på og prøver å skjønne noe som helst, og har ikke snøballs sjanse i helvete til å finne på noe jeg kan si for å bidra til samtalen.

Dette henger igjen sammen med at japanere, spesielt jenter, generelt går i flokk. Dermed er det vanskelig å spørre EN person om å gjøre noe sammen, (og dermed ha mulighet til å skjønne noe) uten å få venninnene hennes med på kjøpet. Gutt og jente alene sammen betyr stort sett at love is in the air her borte. Og det frustrerer meg, for jeg synes det er teit at det er sånn, fordi det gjør det vanskeligere for meg å få venner.

Men samtidig, dette er jo sånn kulturen er i landet jeg har kommet til. Har jeg da noen rett til å bitche om den? Burde jeg bare tilpasse meg til den, eller burde jeg holde fast ved de delene av min egen kultur som jeg mener er bedre?

I tillegg til dette er det begrensa hvor mye vi i utgangspunktet har å snakke om. Vi har ikke samme kulturreferanser, som igjen er grunnlaget for mye av spøker og samtaleemner. Dermed blir jeg antaklig også for dem en kjedelig person å henge med. Legg til det faktum at flertallet av de få jeg har blitt litt kjent med har interesser som stort sett ikke strekker seg utover drikking, shopping eller karaoke, og vi har ikke en særlig god match.

I tillegg kommer jeg til stadighet opp i situasjoner hvor jeg ikke vet helt hva som vil være passende å svare eller hvordan jeg burde oppføre meg. Det er også frustrerende i lengden.

Det blir dermed mye, mye enklere å henge sammen med de norske folka her. Og for all del, de er koslige mennesker, men jeg har sett dem hver bidige dag i tre måneder, og begynner å bli litt lei.

Når man da i tillegg ser på forutsetningene mine for å bli en integrert utlending:
1. Jeg hadde lært dette språket i ett år før jeg kom hit, og i tillegg kan engelsk flytende
2. Jeg dro hit av egen fri vilje, med en innstilling om å bli kjent med japanere
3. Jeg har naturlige kontaktpunkter som universitetet og kung fu-klubben
4. På universitetet legges det opp til forskjellige aktiviteter som skal bringe oss sammen med japanere

Så kan man sammenligne med bildet mitt av folka som den jevne innvandringsdebatten i Norge går på:
1. Få eller ingen forkunnskaper om språk
2. Varierende grad av fri vilje, tvilsomt at motivasjonen deres for å dra til Norge var "bli kjent med ny kultur og språk"
3. Naturlige kontaktpunkter: For barna som går på skole, ja, og for de som er i jobb, ja. For de andre, i liten grad.
4. Legges opp til aktiviteter som skal bringe dem sammen med lokalbefolkninga? Jeg vet ikke. Men jeg har inntrykk av at det skjer i langt mindre grad enn her.

Og når jeg da sitter her med følelsen av å være en uintegrert utlending med de forutsetningene jeg har for å nettopp ikke være det, hvordan er det da for de som kommer til Norge å prøve å bli integrert?

Så dagens oppfordring:
1. Inkluder utlendinger i samtaler, ved å enten snakke engelsk eller norsk som de har forutsetninger for å skjønne (både i tempo og vanskelighetsgrad)
2. Det finnes andre måter å se på verden enn den du er vant til. Ha dette i bakhuet når du synes utlendinger er rare.
3. Siv Jensen: Hold kjeft.

God natt og takk for seg.

Kjæreste på besøk!!

Blir bare lenger og lenger mellom disse blogginnlegga mine. Det er kanskje fordi jeg er veldig opptatt, eller fordi det ikke er grusomt mye nytt å melde. Men nå er det helg, Ida er hos Bodil og fikser hennes data-problemer, så da har jeg tid til en liten oppdatering.

Dette konseptet med kjæreste på besøk er, for de som ikke har prøvd det, en veldig fin ting. Det hjelper på humøret, man sover dårligere (i hvert fall når man ikke har breiere seng enn jeg har) og man finner på mer gøyale ting, for det blir litt "hver dag skal være en fest" når man skal vise kjæresten sin rundt i Japan. Vi har vært i Akihabara, Imperial East Gardens, Ueno-parken (alt dette er Tokyo), på maid-cafe, vært i Narita og tatt bilder av de samme templene som jeg var og så på der, spist sushi, ramen, yakiniku, og masse andre godsaker, og i dag har vi også utforska Chiba litt mer. Jeg har i tillegg brukt cirka 70000 yen på den uka hu har vært her, i tillegg går japansk-studiene mine bitte, bittelitt dårligere nå (eller på godt norsk: Rett til hælvete), så det er sånn sett bra at hun drar på søndag. Ellers hadde jeg fått relativt store problemer i løpet av et par uker.....

Men det har vært kjempefint å ha henne her. Hjelper på humør, motivasjon, sosialt liv, opplevelsen av Japan og ja, i det hele tatt. Fine Ida:) Dere kan lese mer om Idas inntrykk av Japan på www.idarunya.blogspot.com, og kanskje etterhvert finne et par (tusen) bilder av det på www.flickr.com/photos/runya.

Jeg har nå finni bra japansk musikk. Fikk bestilt en CD av Kaji Meiko her om dagen, og hun er absolutt verdt å høre på, selv kanskje for deg, kjære mamma:) (for dere andre som kanskje har sett dem, Kaji Meiko er hun som hadde de japanske sangene i Kill Bill-filmene)

I mangel av ønskelister er det ikke så mange som kan forvente at dere får gaver FØR jul, men det kommer kanskje noen med meg når jeg kommer tilbake til Norge om cirka nesten eksakt to måneder.

Og nå er kjæresten min tilbake, så nå skal vi se på Bleach sammen:)

*poff*

Hisashiburi

Hisashiburi=lenge siden sist

Og det er faktisk veldig lenge siden jeg har skrivi noe her nå. Har bare ikke hatt spesielt lyst til å oppdatere. Så, i kronologisk rekkefølge:

Skolefestival
Rundt månedsskiftet hadde vi skolefestival. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg egentlig kunne forvente, eneste jeg egentlig visste var at jeg skulle hjelpe til med å steke og selge vafler. Men jeg ble veldig gledelig overraska:)

For det første var det faktisk veldig morro å hjelpe til med vaflene:) Ikke på grunn av vaflene i seg sjøl, men fordi jeg gjorde noe sammen med de andre fra Norge, pluss en hawaiier, en spanjol og fire-fem japanere som også hjalp til på boden vår. Dette gjorde også at jeg ble litt kjent med en kar som heter Sato, som følgelig inviterte meg med ut for å drikke. Men jeg har nå fått forklart han at jeg ikke drikker, så jeg skal i stedet dra til Funabashi nå til helga, så skal han vise meg rundt der. Gleder meg til det:)

For det andre var det gøy å gå rundt og se på de andre bodene fra forskjellige land/med forskjellige temaer som solgte ymse mat/drikke/andre greier. Særs mye kreativitet ute og gikk, både utforming, innhold og hvordan man skulle få kunder. Jeg ble faktisk tilbudt sexy dance på slutten av den ene dagen for å komme bort til boden deres, men tenkte at verdigheten min var verdt mer enn som så....I tillegg kom jeg i snakk med en media-lærer som har ansvaret for opptak og redigering av musikk, og spurte om jeg kunne komme og se på når de hadde opptaks-session. Det gikk greit, så jeg skal ringe han i slutten av november for å høre hvordan prosjektet de skal ha i desember ligger an og når jeg kan komme. Jeg kjente at musikeren i meg våkna av å se et miksebord:)

For det tredje var det ymse sceneinnslag på tre forskjellige steder under festivalen. Dette var alt fra stemningsfull gitar-musikk til skrike-punk til orkester med sangere og dansere til tøft danseshow. Var spesielt et av banda som var dritmorsomme, de spilte noe Pouges-aktig musikk som var veldig hoppe-vennelig:) De het Igirisujin (betyr "Engelskmenn"), og jeg skal prøve å komme meg til Tokyo i slutten av måneden for å se på konserten de har der da.

Men det beste var egentlig hele stemninga rundt festivalen. Folk som smilte, fjasa og lo og hadde det generelt trivlig. Skulle gjerne hatt en sånn på universitetet i oslo også:)

Kung Fu
Jeg har endelig begynt å skjønne noe av navna på teknikkene vi har lært. Desverre har jeg også nå pådratt meg strekken fra helvete i det venstre låret mitt. Det var så ille at onsdagen jeg fikk den på treninga måtte jeg bruke resten av dagen på å ligge i senga, eneste grunn til å stå opp var for å gå på do. I tillegg kunne jeg ikke dra på skolen de to dagene etter. Den er heldigvis bedre nå, men jeg skal ikke trene noe denne uka.

I tillegg har sykkelen min blitt stjælt, så jeg må gå til skolen hver dag nå. Det tar plutselig en halvtime lenger hver vei. Håper dog at jeg får leid en ny en i løpet av uka.

Skolen
Hvis noen av dere har noe inspirasjon, motivasjon eller arbeidslyst til overs, kan dere godt pakke det ned i en liten pakke og sende til adressen som står i et av de første blogg-innlegga. Jeg er dritlei og demotivert nå for tida. Noe av grunnen er nok at jeg føler at jeg ikke har noen nære japanske venner, og egentlig bare bruker japansken i timene på skolen nå som jeg ikke har kung fuen ved siden av. Det gjør også at jeg føler at japansken min blir dårligere og dårligere, som er pokker så frustrerende.

Venner?
Men jeg håper at ovennevnte Sato fortsetter å være en trivlig kar jeg kan henge sammen med oftere. Jeg har litt gitt opp å bli kjent med japanske jenter, for som læreren min Akiko sa da jeg spurte henne om det: Japanske jenter går alltid i grupper. Dette gjør det igjen noe vanskelig for meg som gutt å spørre dem om å bli med på noe uten at det virker som om jeg prøver å sjekke dem opp. Noe som igjen egentlig er ganske kjipt, siden jeg har veldig mye lettere for å bli kjent med jenter enn med gutter, i min mangel på mandige interesser som sport, drikking og biler.

Litt sånn ellers
Nå har det også blitt høstkaldt, sjøl om jeg enkelte solfylte dager fortsatt fint kan gå i shorts. I tillegg fikk jeg full score på TOIEC-testen jeg tok (990 er maks, og man kan få det sjøl med noen feil).

Ønskelister?
Nå kommer Ida på besøk om ti dager:) Og jeg har bedt henne om å pakke litt lett så hun kan ta med litt ting hjem for meg. Derfor er det veldig fint om folk kan sende ønskelister til mailen min snarest, så jeg kan se hva jeg får kjøpt før hun drar herfra.

Nok nå. På tide å samle kraft, mot og vilje og studere litt mer.

Tyfonen over

Det var en pingletyfon det i går. I hvert fall her i Chiba. Så nå er det frokost og blå himmel, og ingen skolefri. Men jeg skal overleve det siste pga været:)

Høst, ny tyfon, TOIEC-test og J-norsk, del 2

Høsten har endelig kommet hit, så dere får noen bilder av hvordan den ser ut, samt et av de mer kawaii (se under) bildene jeg har av norddame og japaner: Karianne og Nanami.



Tyfoner er visst i vinden i nå for tida (hoho, for et ordspill, dere). Det er visst en tropisk storm som egentlig hadde tenkt seg til Fillipinene som ombestemte seg i siste øyeblikk og kom opp hit i stedet. Det har pissregna nesten vannrett i dag, og blåst så 100-yens paraplyen min tok julekvelden. (100 yen= 6-7 kroner). Det gikk veldig fint å gå til skolen på morgenen, men jeg var søkkvåt da jeg kom hjem. Og har Chiba tydeligvis såvidt kommet innenfor 30 sekund-meters vindstyrke-radiusen til denne tyfonen, og det ligger an til å bli sterkere frem mot klokka 3 i natt. Jeg tror den da ligger an til å bli sterkere for Chibas vedkommende enn den siste, om enn ikke med mye.

I morgen er det til gjengjeld meldt strålende sol. Tyfoner tar tydeligvis med seg alt de kan av luftfuktighet, som da gjør at været er kjempefint etter den er ferdig et sted. Jeg kommer til å si ifra imorro om jeg lever når den har blåst forbi så min mor og hønemor kan slappe av.

På lørdag tok jeg og et par andre i klassen min en TOIEC-test, som er en multiple choice-prøve for å teste lese- og lytte-ferdigheter i engelsk. Den brukes for å sjekke om folk er skikket for å bruke engelsk i business-livet, og sjøl om jeg ikke får resultatene før 4. november tror jeg nok jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har minst 95 % riktig. Hvorfor? Kun for morro skyld, og for følelsen av at det er noe vi mestrer her i Japan. Lotte mener at det også er kjekt å ha for sånne business-greier, og som dere vet er jo Høstnattens Kriger (Joakim) og business-liv som hånd i hanske.

Forøvrig har J-norsken vår utviklet seg videre, og det var noen ord jeg glemte å ta med sist gang. Derfor del 2 av essensiell ordliste i J-norsk:

Otaku: Nerd på ting som manga, anime, dataspill, o.l. (Eks: Og her kommer hele otaku-gjengen)
Gariben: Skolenerd (Eks: Jeg skal hjem og leke gariben i dag)
Sensei: Lærer (Eks: Watanabe-sensei)
Sekuhara: Sexual harassment (brukes på samme måte som Chikan)
Kawaii: Søt (Eks: Kawaii Oba-san)
Kowai: Skremmende (Eks: Kowai sensei)
Ijiwaru(na): Slem (Eks: Ijiwaruna Obaa-san)
Bouzou: Råner (Eks: Din bouzou)

Høstnattens kriger

Jeg har gjort noe så utrolig mandig i dag som å være på kalligrafi-kurs. Skjønt "kurs" kanskje ikke er den beste beskrivelsen, det bar mer preg av "værsegod, kom inn, her er pensler og blekk, lykke til". Det eneste vi egentlig fikk av teknikk-instrukser var at kalligrafi skal være stort og tjukt, at vi skulle bruke venstre hånd til å holde papiret, og høyre arm ikke skulle hvile på bordet. Og det var egentlig det, sett igang å tegne hvilken kanji du måtte ønske.

På den lyse sida har jeg nå fått mitt japanske navn: Høstnattens kriger. Siden det er så grusomt kult og stilig kommer jeg selvfølgelig til å bruke det hele tida og ikke lenger svare til "Joakim"....

På bildet over ser dere hvordan navnet mitt (Yoakimu) kan skrives med kanji. Det til venstre er Høstnattens Kriger ovenfra og ned er det natt (Yoru), høst (Aki) og kriger (aner ikke). Jeg kunne forsåvidt heller ha valgt Høstnattens Drøm (til høyre, siste kanjien der er da drøm (Yume)). Men jeg syntes det hørtes i overkant feminint ut og i tillegg ga meg assosiasjoner til "En Midtsommernatts Drøm" (Shakespeare-stykke), så jeg følte mer for å være Høstnattens Kriger. Snikende Ullteppe kan herved gå og legge seg.

I tillegg var det ymse andre kanji-kombinasjoner jeg kunne valgt for å skrive navnet mitt, men det var de to over det stod om. Spørs nok om jeg kommer til å dra på flere kalligrafi-timer, siden jeg føler at jeg har en del andre ting som jeg kanskje heller burde bruke tid på (som å lære meg kanjiene til prøven jeg har i morra).

Av ellers trivlige nyheter var Bjørn, Karianne og jeg på tur opp i åsen ved siden av Togane, så det dere ser over er utsikten over byen derfra. I det siste har jeg også merka at jeg skjønner det aller meste av japansken jeg hører nå (som det er meninga at jeg skal forstå, vel å merke), så det er ikke lenger så slitsomt å følge med i timene som det var i starten. I tillegg er det ganske mange basic-fraser som har satt seg godt i hjernen min, som jeg kan si uten å tenke meg om, og
som gir mening uten at jeg trenger å oversette dem til engelsk eller norsk i huet mitt. Og for de av dere som evt ikke har opplevd det kan jeg si at det er en veldig fin følelse:)

Nå er det forøvrig under en måned til Ida kommer på besøk. Wiiiiiiiii!

Tid for kanji og morgendagens lekser. Kos dere i høsten/vinteren, her er det fortsatt T-skjorte-vær på dagtid!

Shinto, festival, rullebåndssushi, venner, Tokyofilm:)

Så, da har tiden kommet for å spre min O Store Kunnskap om Shinto og japansk religion generelt. Dette er basert på det jeg husker av det som har blitt sagt i timene mine om japansk samfunn og politikk, samt de få forelesningene jeg hadde i japansk religion før jeg droppa ut av det faget.... det blir dertil generaliserende og unyansert, så ta det jeg skriver derfor med en tønne eller to med salt, og Shoko, du må gjerne få lov til å rette på meg!

Religionsbegrepet i Japan
Religionsbegrepet til japanerne skiller seg på noen vesentlige punkter fra hvordan man ser på det i vesten. Det viktigste er kanskje at man i Japan i liten grad har noe behov for å tro på _en_ religion. Kristendommen har jo sin "du skal ikke ha andre guder enn meg", mens japanerne på sin side gjerne blir skrevet inn i Shinto-helligdommer når de blir født, en del av dem gifter seg i en kristen kirke, og blir gravlagt ved et buddhistisk tempel.

Bakgrunnen for dette er at religiøs praksis i Japan prøver å være så inkluderende som mulig. Det viktige er at man er med på fellesskapet, ikke hvorvidt man tror på hva det enn dreier seg om.

Jeg vet desverre ikke nok om Shinto til å kunne si så mye om det, men kort fortalt dreier det seg om at det finnes guder for stort sett hva som helst hvor som helst, som det er greit å holde seg på god fot med for at det skal gå bra med deg.

Uansett, denne fellesskapsgreia fikk vi virkelig føle forrige helg. Det dukket plutselig opp en festival her i Togane like ved der vi bor, så vi gikk for å se på. Det var satt opp scene og ymse boder på to steder med cirka 200 meters mellomrom.

Så langt virker det som en ganske "normal" festival-greie, også etter norske standarder. Det som var spesielt, og litt vanskeligere å beskrive, var stemninga. Kort tid etter vi kom inn ble Lorenzo dratt med bort til en av bodene med mat, og plutselig kom det folk for å servere oss øl, sake, juice og en matrett etter den andre. Og det var tydeligvis gratis for oss, fordi vi var gaijin. Videre satte det seg noen eldre japanere bort til oss og begynte å spørre oss om hva vi gjorde i Japan og hvordan vi likte oss her også videre også videre. Litt seinere på kvelden kom et par-tre til av nordmennene dit, det første som skjedde var at det ble rydda plass til dem ved et bord med japanere, de ble plassert der og fikk samme oppverting som vi som kom tidligere på kvelden. Bildet: Meg sammen med shinto-presten.

I det hele tatt fikk vi følelsen av at her skulle vi jammen inkluderes og oppleve japansk kultur og kose oss. Mistenker dog at et par av disse eldre herremennene hadde litt mindre edle motiver ovenfor noen av blondinene våre, men så sin sak.

Dagen etter var folk ute i gatene med gudene sine, som da etter det jeg har skjønt har bolig i den greia de bærer på på bildet under. Her rusla de ivei, hadde drikke- og spise-pauser, slengte denne gudegreia si opp og ned (ikke spesielt forsiktig), rundt i ring og i det hele tatt hadde et stort fokus på å ha det morro og fint. Den tidligere omtalte Lorenzo ble dratt med på å bære denne guden rundt, men jeg var desverre ikke der og fikk sett det. Hvis det er en ting jeg gjerne skulle importert til Norge, er det den følelsen vi fikk den helga:)

Ellers har jeg da begynt å få litt ymse japanske bekjente/venner, som igjen fører til at jeg merker at japansken min har begynt å bli mye, mye bedre. Nå har jeg to samtalepartnere, som jeg skal treffe i morra, og dra til Chiba med, jeg har ei på MSN som jeg snakka med til klokka to på natta i går, traff et par av samtalepartnerne til Karianne i dag, samt fikk med fire av japanerne fra Kung Fu-klubben på å spise sushi. Kan i den forbindelse nevne at rullebåndssushi smaker ganske så som så, jeg har spist langt bedre sushi i Norge, for å si det sånn. Så jeg vet nå hvor jeg IKKE skal ta med Ida for å spise når hun kommer hit.

Ellers fikk jeg vite i går at det kung fu-mønsteret Lorenzo og jeg har lært visstnok er det de har til svart belte i den klubben. De får riktignok svart belte etter et år, så jeg vil si det er ganske billig, men vi er tydeligvis ganske barske likevel.

Nå har jeg forøvrig fått gjort ferdig filmen fra Tokyo, så hvis noen føler for å se den kan dere gå inn her: http://www.vimeo.com/7061449

Det var alt for denne gang:)

Rare navn og japansk grellhet del 2

Ta en kikk på Rare navn og japansk grellhet 1 hvis du ikke allerede har gjort det.

Først, i samme kategori som før: Rare skilt. Fant dette skiltet av "Cool Old Dude" i Akihabara (Tokyo).

Dette bildet her er av bilsalg her i Togane. Rosa, gult og regnbue-farger. Fantastisk lekkert.

Og så over til den store finalen, Ash & Diamonds, den rosa bling-bling-butikken et eller annet sted i Tokyo. Det var virkelig umulig å gå forbi den sjappa uten å legge merke til den, som dere kanskje kan se sjøl...Og til slutt, for å avrunde litt positivt, så tok jeg bilde av denne delen av kartet over Imperial East Gardens. Synes det er veldig fint at de har et sted hvor folk kan søke ly der.


Neste gang har jeg tenkt å skrive litt om religion i Japan og festivalen som var i helga. Det var virkelig en spesiell greie, håper det kommer flere sånne festivaler etterhvert:)

Rare navn og japansk grellhet del 1

Denne gangen skal det handle om morsom japansk navngiving av ting, og litt i samme kategori faller japansk grellhet. Det blir mye bilder av sånt, så sjekk ut del 2 også.
Først ut har vi Peek-A-Boo, som var et eller annet vi fant i Harajuku-distriktet i Tokyo. Vet ikke helt hva slags sted det var, men det var nå uansett verdt et bilde syntes jeg:)

Nummer to er et fint eksempel på japansk feilskriving av engelsk. Men det kule med det er at Bjørn kan si at han spiser rappere til frokost.
Her er et ganske standard eksempel på engelsk navngivning av bedrifter/butikker/produkter her i Japan. HappyFactory, HappyLand, Space of Dreams, JoyClub, the list goes on.

Og til slutt, bare for morro skyld, tar jeg med et bilde av vinduet til kondomeriet. I tilfelle dere ikke kan se det på bildet, så er det reklame for forskjellige kondom-størrelser. Jeg digger navngivninga av størrelsene...

Tyfon special

Jaja, da har jeg opplevd en tyfon. Eller i hvert fall utkanten av en. Ifølge værmeldinga som jeg har fulgt litt med på har den gått cirka midt gjennom landet fra sør-vest til nordøst, og Togane var helt i utkanten av den kraftigste radiusen, hvis jeg skjønte det kartet riktig. Det har likevel vært noen større ødeleggelser andre steder i Japan, så bilder fra Ibiraki (eller noe sånt)-provinsen, som er nabo-provinsen vår. Ymse tak rivi av, noen hus som har kantra, skipscontainere som er blåst ymse titalls meter bortover. Jeg har fortsatt ikke fått med meg om noen er skada, men uansett kan jeg melde til min bekymrede mor og hønemor (dvs Ida) at vi er utenfor faresonen her:)

Det var fascinerende å se skyene fly så fort som de gjorde. Det minte litt om naturprogrammer hvor de skal vise at tida går og kjører fortfilm. I tillegg var det ymse solgløtt mellom de skyene, og nå er det skyfri himmel jeg kan se her fra rommet mitt. I tillegg ble det ikke noe skole i dag, så jeg har bare sløva her hjemme, og vært litt sammen med resten av Casa Monarie Heart Crew.
Skulle gjerne lagt ut noen bilder av tyfonen, men det er litt vanskelig å ta bilde av vinden, som dere kanskje skjønner....

I stedet får dere et bilde av en fin solnedgang vi hadde her, og av en japansk hage. Sola går veldig fort ned her, jeg så de nydelige fargene som dekka hele himmelen fra vinduet mitt, og innen jeg var oppe på brua for å ta bilder var det sånn som på bildet her. Det er snakk om en time fra sola er oppe til det er helt mørkt her. Ifht det andre bildet er det langt fra alle japanske hager som ser sånn ut, men den stilen på å stelle naturen har vi finni igjen ganske mange steder rundt om her, inkludert i en rundkjøring i Tokyo. Så jeg tillater meg å kalle det typisk japansk, eller i hvert fall typisk ikke-norsk:)
Neste gang: Japansk navngivning av produkter og butikker, så følg med! Hvis noen har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, mottas de forøvrig med takk.

Tyfonvarsel og Special Edition Togane

Naruto Pub.
Sletta som omtales i denne bloggen.
Konkurranse: Finn en "feil". Førstemann til å svare rett i kommentarfeltet skal få et eller annet fint når jeg kommer hjem.
Huset mitt. Bildet er tatt fra brua på hovedveien. Jeg bor i første etasje, nummer to fra høyre. (Ida, husk dette til du kommer)


Morgendagens planer: Naturkatastrofe!
Neida, er ikke så ille. Men vi har fått varsel om at det er en tyfon som er på vei mot Japan, og som kommer hit til Togane på besøk i morra. Men den skal visstnok først treffe Kyushuu (den sørligste av de fire store øyene) og da kommer den til å miste ganske mye kraft, ifølge læreren vår. Så egentlig ingen grunn til bekymring, vi har bare fått beskjed om at det kanskje ikke blir skole i morra, og at vi uansett ikke under noen omstendigheter skal bruke sykkel den dagen.

Jeg kommer til å skrive mer om den her når den er over, og hvis internett funker da. Jeg regner med at japanerne har bygd nettverket sitt for å tåle sånne ting, siden de får tyfoner sånn par-tre ganger i året, men you never know. Så neste gang blir nok special edition Tyfon.

Special edition: Togane
Togane er da altså byen jeg bor i. Internett sier at den har cirka 60000 innbyggere, som tross alt er ganske lite, spesielt etter japansk standard. Førsteinntrykket av Togane er at det er en lang slette med en vei hvor en eller annen luring en gang satte opp en butikk, og så var det en til som satte opp en butikk, osv til det var en lang vei med masse butikker, og så har det kommet noe bebyggelse og jorder rundt det.

Vi har dog etterhvert finni et lite sentrum sentrert rundt togstasjonen, men fortsatt er inntrykket at det er et sted folk kjører gjennom for å komme seg et annet sted. Særlig hvis man ser på hvor mange biler det er på hovedveien i rushtida.

Jeg bor da ved brua som toget kjører under, sånn cirka midt mellom sentrum og universitetet. Tar meg ca 30 minutter å gå til skolen, 10-15 å sykle. Dere kan da sjøl tenke dere at dette er en ganske lang slette.

Togane ligger i Chiba-provinsen (tilsvarer norsk fylke), som er øst og litt sør for Tokyo. Det tar oss rundt halvannen time med tog å komme inn til Tokyo. På pluss-sida er det ikke så langt til Narita, som er der flyplassen ligger, så det bør gå ganske greit å plukke opp Ida når hun kommer.

Togane er ekstremt lite turistvennlig. Alt står på japansk overalt, og så godt som ingen klarer å snakke noe særlig engelsk. Dette inkluderer store deler av administrasjonen på skolen, skjønt lærerne våre og Kobayashi er hederlige unntak der. Og godt er det. Likevel, det finnes veldig lite info på engelsk, selv på en skole som kaller seg Josai International University. Så jeg mistenker at får en ekstra skygge når Ida kommer på besøk, med mindre hun får opp farta på japansk-læringa si. (hint, hint)

På den lyse sida har jeg opplevd de fleste japanere som veldig hjelpsomme, så det kompenserer noe for manglende engelsk. I tillegg har ganske mange resturanter bilder av maten sin, som også hjelper en god del. Litt verre med stoppestasjoner og togtabeller som er skrevet med kanji, det hele løses med å finne en japansk jente som skal samme vei som oss:)

Togane har heller ikke veldig mange turistmål som vi har sett så langt. Det finnes noen shinto-helligdommer rundt omkring, men ellers er det lite annet som er eksotisk og interessant. Med mindre man regner japanere og Japan sjøl som eksotisk og interessant.

For anime-geeks kan jeg fortelle at vi har Naruto Pub her i Togane, i tillegg har jeg vært både i Naruto og Sakura.

Ellers
Ellers har vi nå også fått dratt med et par av jentene i klassen på kung fu, dere kan jo lese om Wictorias opplevelse av det her: http://wictorianart.wordpress.com/2009/10/07/580/
Liten advarsel: Den er veldig detaljert. Men har bilde av meg som bonus :)

PS! Ønskelister til jul og sånt ønskes så fort som mulig, så jeg kan unngå å blakke meg helt rundt juletider. Alle oppfordres til å komme med forslag. Spørs om det innfris, men likevel:)

Internett! Og J-norsk

Hurra!!!! Eget internett!! No more snylting på naboen eller sitte på internett-kafeer med en time til å stresse ned blogg-innlegg og snakke med kjæreste!! Wohohoho!!!

I den forbindelse tenkte jeg å feire litt med å legge ut et bilde eller fem, samt å fortelle dere om det artige fenomenet J-norsk (engelsk uttale, på samme måte som J-pop, J-walk. "Djej-nårsk" med sånn tilnærma lydskrift), med et par bildekommentarer innimellom. Må gjøre det sånn på siden jeg ikke er noe god på blogg-oppsettet her ennå.

Bildene her er fra da Tokyo, og dere kan da først se mine partners in crime i Casa Monarie Heart Crew. Fra venstre: Lorenzo, Bodil, Bjørn og Karianne. Siden vi bor på samme sted har vi fått en fin kollektiv rutine her med å sjekke at alle er oppegående om morgenen og sykle sammen til skolen.
J-Norsk
I løpet av tida jeg har bodd her har jeg merka fremveksten av fenomenet J-Norsk. Det fungerer på mange måter ganske likt kebab-norsk, men da med japanske ord og uttrykk. For eksempel var det en ganske omoshiroi (interessant) opplevelse å være på maid-cafeen i Tokyo, hvis noen er litt nærgående kalles omtaler vi dem på tull som chikan (betyr egentlig "sexual offender", har inntrykk av at det stort sett egentlig omhandler menn som tar jenter på rompa på t-banen) og det hender at vi bruker av gaijin-kvota vår (gjør ting som kanskje egentlig ikke er heeeeelt akseptert, men som vi tillater oss fordi vi er dumme gaijin (utlendinger)).

Ellers er det ikke uvanlig å høre ting som "skal vi ta hirugohan (lunsj) på shokudoen (kantina)", "har du gjort ferdig shukudaien (leksa)", "vi traff en shinsetsuna o-jii-san (hyggelig eldre mann)". Jeg lurer virkelig på hvordan det høres ut for japanere som overhører oss si de tinga der, om det gir noen mening for dem i det hele tatt.

Bildet over er fra en av sidegatene i Akihabara på kvelden, for å gi et inntrykk av mengden lysende og blinkende skilt, reklamer og andre dekorasjonsgreier.

Bildet til høyre er av maids som deler ut reklame for MaiDreaming (som var den maid-kafeen vi var på). De som jobba på selve kafeen så tilsvarende ut.

Essensiell ordliste for J-Norsk:
Omoshiroi: Morsom/interessant
Chikan: Sexual offender
Shukudai: Lekser
Shokudou: Kantine
Shinsetsu(na): Hyggelig, snill, omtenksom
O-jii-san: Eldre mann/bestefar
O-ji-san: Middelaldrende mann/onkel
O-baa-san: Eldre dame/bestemor
O-ba-san: Middelaldrende dame/tante



Neste gang: Special edition Togane

Foerste skoleuke

Naa er snart foerste hele skoleuke over. Har fortsatt ikke nett hjemme, men vi har blitt lovet det i morgen, saa faar vi se om det stemmer. I mellomtida har jeg en del aa fortelle om denne foerste uka.

Skolen
Vi er altsaa endelig igang med skolen. Egentlig burde jeg sitti og oevd paa kanji til i morgen, vi har 20 stykker vi skal kunne skrive og 20 vi skal kunne lese. I tillegg til lekseinnleveringer til omtrent hver eneste dag, og en hel masse gloser som maa pugges samt ny grammatikk. Det har gaatt greit denne uka,　men det har vaert ganske mye ting vi har vaert borti foer i foerste kapittel, det virker som om det kommer til aa bli verre utover i semesteret.

Jeg har naa begynt aa faa noen ikke-norske venner her, traff foerst et par kinesere, en hawaiier og en spanjol paa utflukt i helga. Det var en eller annen kultur-utvekslingsgerie som var paa et annet campus tilknytta Josai-universitetet, hvor de hadde oppvisning av bl.a cheerleading, boksing, laging av omochi (spesielle riskaker) og hawaiisk dans. Ikke den typen man har sett paa film med kokosnoett-bikinier og 18 aar gamle jenter, men snarere damer fra 25-65 i lange kjoler. Hele greia var ganske saa interessant.

I tillegg har jeg naa bada i stillehavet (tror jeg. Er ikke doenn sikker, men vi kunne i hvert fall ikke se land,　og vi er ganske sikre paa at vi sykla oestover). Det var svaere boelger der, litt som i badeland naar de sender kjempeboelgen, bare at her var det boelger hele tida. Mye morro for unga.

Kung Fu
Har naa vaert paa tre kung fu-treninger, og folka der er veldig koslige. I gaar ble jeg igjen til slutten av treninga, og fikk snakka med enda flere av de som var der, i tillegg var en av dem saa grei aa kjoere meg hjem, siden det uansett var paa veien. Jeg foelte virkelig at noe loesna i huet mitt etter aa ha blitt igjen paa den treninga, og da jeg kom hjem merka jeg at hjernen min fortsatt ville proeve aa tenke ting paa japansk. Jeg la meg med en herlig foelelse den dagen.

Det er veldig morsomt paa treningene, problemet er bare at de tar saa mye tid og jeg har saa mye jeg maa studere. De to siste dagene har bestaatt av aa dra paa skolen, bli igjen paa skolen og studere, kung fu, dra hjem og studere, legge seg. Saa jeg lurer veldig paa hvordan dette skal gaa.

Kung fu-folka er imponert over hvor fort Lorenzo og jeg tar det de laerer oss, som egentlig gjoer meg litt stolt. I tillegg begynner jeg aa kunne navn paa flere av teknikkene der, saa det er lettere aa foelge med paa hva de sier. Det er naa ogsaa et par jenter i klassen som　har lyst til aa bli med paa kung fu naa, siden vi to har skrytt saa mye av hvor aalreit det er.

Film
Jeg har naa faatt redigert litt film fra pinsesamlinga (De Juventiske Leker), saa naar jeg faar nettilgang hjemme skal jeg faa lagt det ut paa internett. (vimeo.com). Saa naa haaper jeg aa faa redigert film fra Tokyo-turen vaar i helga, saa dere kan faa et lite inntrykk av hvordan det er her. Ble ogsaa inspirert her om dagen til aa starte en greie jeg vil kalle Matlaging Paa Mistanke, dere kan jo sjoel tenke dere hvordan det er aa proeve aa lage mat med instruksjoner man ikke kan lese.

Vel,　jeg tror det er tid for aa studere litt naa. Sayoonara!

Skolestart og mer Tokyo

Som dere kanskje skjoente fikk jeg ikke til aa legge ut flere bilder fra Tokyo. Har fortsatt ikke faatt nett hjemme, saa det faar vente enda litt til. I mellomtida faar dere noeye dere med vanlig skrift.

Tokyo
Har naa vaert i Tokyo for tredje gang,　med det som naa heter Casa Monarie Heart Club. Casa Monarie er da stedet jeg bor, og Casa Monarie Heart Club er da folka jeg bor med, de samme som var med til maid cafeen, derav navnet.

Vi har naa faatt vaert i Imperial East Garden, som er ganske saa fint. Det ligger like ved Tokyo station, og er saa absolutt verdt en tur hvis man kommer hit. Ikke saa mye fargerike blomster, men et rolig, fint og groent sted omgitt av skyskrapere.

Ellers har vi ogsaa vaert innom Shibuya, Harajuku og Shinjuku, som er shoppingdistrikter alt sammen. Vi hadde haapa aa se noen freakshow-ungdommer der, men ble desverre skuffa. I tillegg har vi naa skjoent det meste av togsystemet i Tokyo (litt verre med t-banen, men det faar saa vaere)


Skolen
I dag begynte vi endelig paa skolen. Det er ganske saa fint, etter aa ha hatt 4 maaneder ferie, og i tillegg loka rundt i Japan uten noe spesielt aa gjoere i to uker. Kunne sikkert dratt mer paa sightseeing, men det er litt vanskelig naar man ikke vet hvor man skal dra. Haaper jeg kan faa noen japanske kompiser som kan ta meg med et eller annet goeyalt sted.

I hvert fall er vi naa i gang. Dagens gledelige overraskelse nummer 1 var at vi har Akiko som laerer i det ene faget, hun var ogsaa hjelpelaerer for oss i Oslo da hun var utvekslingsstudent. Hun er hyggelig og grei aa snakke med, og japansken hennes er lett aa forstaa. Gledelig overraskelse nummer 2 var at vi visstnok kan faa leie sykler fra og med i morra. Det vil si at vi kan komme oss litt lenger ut av Togane enn vi har vaert saa langt, og det skal bli fiiiiiiint.

Paa skolen skal vi ha fire fag. Lesing, grammatikk, kultur og oeving til japanese language proficency test. Akiko er laerer i det siste, og vi fikk proeve oss paa en del av den i dag. Jeg klarte ca 43 av 50 multiple choice spoersmaal med kvalifisert gjetting og god opplaering fra Oslo, saa den burde gaa veldig greit med et halvt aars oeving i tillegg....

Ellers
Ellers fordriver jeg dagene med aa lese, studere, trene, lage mat paa mistanke og spille PC-spill. Blir gjerne litt for mye av det siste, men det faar saa vaere. Vi har foroevrig hatt rundt 24 graders temperatur her, saa jeg har kommet til sommeren.

Har ogsaa funnet litt ut av klubbene paa universitetet. De har ikke Taekwondo her, saa da blir Ida lykkelig, siden hun faar samme beltegrad som meg naar jeg kommer hjem. Derimot har jeg tenkt aa trene enten Shaolin Kung Fu eller "Japanese Martial Arts", hva enn det siste er. Skal proeve aa finne ut av det i morra. Haaper ogsaa aa kunne plukke opp noen vennner i en av de klubbene.

Vel, det faar vaere nok for denne gang. Haaper jeg faar internett hjemme snart.

Bilder fra Tokyo

Jeg har såvidt nett hjemme nå, så jeg skal prøve å legge ut et par bilder fra Tokyo-turen nå:)

Special edition Tokyo

Sitter paa internett kafe naa, med skikkelig uggent tastatur. Dette blir derfor bare en kort oppdatering.

Som Shoko kommenterte tidligere,　har jeg glemt postnummer i adressen min. Det er altsaa 283-0005. Legg det til paa slutten, foer "Japan".

I dag har jeg faatt meg mobiltelefon,　nummeret er +81 09063457919, dersom noen trenger aa kontakte meg. Landkode til japan er jeg neimen ikke sikker paa, men det kan sikkert noen av dere som har internettilgang hele tida finne ut av.

Jeg lovte special edition Togane sist, men det faar heller vente, siden vi var i Tokyo i gaar. Kun ved hjelp av stotrete japansk, kroppsspraak og ymse velvilje klarte vi aa finne veien baade til og fra hovedstaden.

Vi var i Akihabara, som generelt kan omtales som nerdedistriktet i Tokyo. Mye elektriske greier, arcade (dataspillsted), manga(tegneserier) og maid kafeer. Sistnevnte var en opplevelse som var verdt hele turen. En kafe med jenter kledd ut som hushjelper, hele kafeen er rosa med hjerter (ja, jeg mener HELE), med "magiske lys" og trylleformler for aa gjoere brusen vaar god. Vi er ikke sikre paa om alle maid cafeer er saann, men jeg hadde gitt ekstremt mye for aa faa et bilde av ansiktsuttrykket vaart da vi kom inn doera.

Vi klarte aa bruke cirka fem timer bare paa hovedgata i Akihabara, foer vi gikk til Ueno park, som er kjempestor og fin. Jeg har tenkt meg tilbake dit en annen gang og ta bilder, i tillegg til aa bare nyte synet av den. Kan anbefales paa det sterkeste.

Men naa er tida mi paa internett snart ute, saa jeg faar skrive mer en annen gang.

Lengre oppdatering

Sånn. Da har man fiksa alt som fikses skal:)

Flyturen var det ikke veldig mye å si om, bortsett fra at de snille menneskene vinner i Terminator 4, Seekers of the Moonacre er en middels grei film og Batman fortsatt denger alt som er i Batman Begins.

Det første jeg gjorde etter landing var å kjøpe meg sushi og te. (så nå burde både Ida og Liv være fornøyde:p) Ellers har vi bare blitt vist rundt på universitetet, gjort unna litt formaliteter og informert om ytterligere formaliteter som kommer, og i morgen skal vi ha placement test for å sjekke hvor gode vi er i japansk.

Nå over til historien om jetlag. Det er en spennende liten ting som for eksempel kan gjøre at:
-Du sovner halv åtte om kvelden
-Du er lys våken halv fire om morgenen
-Du spiser frokost kvart over fem
-Du går tur for å finne ut av hvor du går for å finne skolen klokka seks om morgenen
-Du spiser frokost nummer to kvart over sju

Og hvem har sagt at jeg ikke kan være A-menneske? :p

Så hva gjør man i Japan midt på natta? Studerer litt, zapper TV-kanaler (ikke veldig mye interessant, men heller ingen porno. Og det er litt ålreit å slippe), spiser ovennevnte frokoster, og finner ovennevnte universiteter, hører på gresshoppene som har en relativt stor og høylytt konsert til så være så små, og venter på at klokka skal bli 10, så man kan gå på butikken og gjøre en kvalifisert gjetting på hva det er man kjøper.

Det er en utfordring å bare gå ut døra. Det er masse jeg skjønner, samtidig som det er så masse jeg fortsatt har å lære. Jeg har klart å gjøre meg forstått om at jeg lurer på hvor jeg er på kartet, om jeg kan bruke dette vaskepulveret til farga klær, om denne adapteren funker til PCen min, og til og med klart å skjønne svara jeg får. Samtidig snakker butikkansatte og servitører (eller, servitriser, de er jenter hele gjengen) så kjapt at jeg bare får med deg asldkfjasdjfajsdføasdjfmashitaaaaaaa. Men det er gøy, og jeg er så langt glad for at jeg har følge av koslige folk fra klassen. Og håper at jeg fra og med neste uke kan bli kjent med noen japanere.

Til slutt: For de som lurer på hvordan jeg bor, her er noen bilder:



































Utsikten min fra balkongen. (Oh yes, jeg har balkong :D)

Neste gang: Litt om byen jeg bor i

Kort oppdatering

Nå sitter jeg på rommet mitt og snylter på en eller annen snill/naiv nabo med et svakt usikra nettverk. Derfor bare en kort oppdatering på tingenes tilstand i første omgang:

-Tidsforskjellen Norge-Japan er nå på sju timer, det blir åtte når dere stiller klokka til vintertid.
-Mobiltelefonen min er uten dekning her. Det er derfor ikke noe poeng å prøve å nå meg på det norske nummeret mitt (haha, in your face, telefonselgerjævler)
-Jeg kan antaklig få tak i japansk mobil i slutten av neste uke.
-Vi kan ikke få eget internett før om tre uker, sånn cirka, så det er vel litt usikkert hvor mye jeg kommer til å få oppdatert her med det første. I tillegg vet jeg ikke om den gamle, slitne PCen min kan takle krypteringa som brukes på det. Vi får se.
-Adressen min er:
Togane City, Tama,
448-2 Chiba
Casa Monarie B-102
283-0005
Japan

Ytterligere oppdatering kommer kanskje etterpå :)

I dag

Så, det er over midnatt, så da er det tydeligvis i dag jeg skal reise. Og komme fram i morgen :p Baggene er pakka, alt som egentlig gjenstår er å vente.....

Jeg har vel strengt tatt fått det som kalles reisefeber. Men jeg synes det er et teit ord. Høres ut som om jeg er sjuk..... og jeg er jo ikke det. Jeg er hoppende glad! Reiserus, eller reiselykke er langt mer beskrivende for det jeg føler nå.

Jeg har nå også fått digitalkamera av Ida, så hun kan følge med på hva jeg holder på med. Jeg synes litt synd på henne, siden jeg vet hun kommer til å savne meg langt mer enn jeg kommer til å savne henne mens jeg er der borte. Ikke fordi jeg ikke er glad i henne, men fordi jeg tror jeg kommer til å oppleve noe nytt og spennende nesten hver dag, mens hun er i "gamle, kjedelige Norge".

Så, jeg håper dere kan ta godt vare på henne for meg mens jeg er borte.

Så, neste gang jeg skriver er jeg i Japan. Flyet mitt lander om cirka 24 timer. Til det er det bare en ting jeg kan si:

Wiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!!!!!!!!!!!!!!! :D

Introduksjon

Hei, alle sammen. Dette er da bloggen jeg kommer til å ha mens jeg er i Japan, for at min kjære mamma og hvem som helst andre spesielt interesserte kan følge med på hvordan jeg har det mens jeg er der. Så slipper jeg å skrive reisebrev og sende til folk som kanskje egentlig ikke vil ha det, og de som jeg ikke hadde tenkt å sende til men som likevel er interesserte kan følge med likevel.

Avreisedagen er førstkommende fredag, altså 11. september. Antaklig den tryggeste dagen å fly på hele året :)

Videre oppdateringer kommer en gang når jeg er framme i Japan. Jeg gleder meg :D