mandag 26. oktober 2009
Tyfonen over
Det var en pingletyfon det i går. I hvert fall her i Chiba. Så nå er det frokost og blå himmel, og ingen skolefri. Men jeg skal overleve det siste pga været:)
Høst, ny tyfon, TOIEC-test og J-norsk, del 2
Høsten har endelig kommet hit, så dere får noen bilder av hvordan den ser ut, samt et av de mer kawaii (se under) bildene jeg har av norddame og japaner: Karianne og Nanami.
Tyfoner er visst i vinden i nå for tida (hoho, for et ordspill, dere). Det er visst en tropisk storm som egentlig hadde tenkt seg til Fillipinene som ombestemte seg i siste øyeblikk og kom opp hit i stedet. Det har pissregna nesten vannrett i dag, og blåst så 100-yens paraplyen min tok julekvelden. (100 yen= 6-7 kroner). Det gikk veldig fint å gå til skolen på morgenen, men jeg var søkkvåt da jeg kom hjem. Og har Chiba tydeligvis såvidt kommet innenfor 30 sekund-meters vindstyrke-radiusen til denne tyfonen, og det ligger an til å bli sterkere frem mot klokka 3 i natt. Jeg tror den da ligger an til å bli sterkere for Chibas vedkommende enn den siste, om enn ikke med mye.
I morgen er det til gjengjeld meldt strålende sol. Tyfoner tar tydeligvis med seg alt de kan av luftfuktighet, som da gjør at været er kjempefint etter den er ferdig et sted. Jeg kommer til å si ifra imorro om jeg lever når den har blåst forbi så min mor og hønemor kan slappe av.
På lørdag tok jeg og et par andre i klassen min en TOIEC-test, som er en multiple choice-prøve for å teste lese- og lytte-ferdigheter i engelsk. Den brukes for å sjekke om folk er skikket for å bruke engelsk i business-livet, og sjøl om jeg ikke får resultatene før 4. november tror jeg nok jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har minst 95 % riktig. Hvorfor? Kun for morro skyld, og for følelsen av at det er noe vi mestrer her i Japan. Lotte mener at det også er kjekt å ha for sånne business-greier, og som dere vet er jo Høstnattens Kriger (Joakim) og business-liv som hånd i hanske.
Forøvrig har J-norsken vår utviklet seg videre, og det var noen ord jeg glemte å ta med sist gang. Derfor del 2 av essensiell ordliste i J-norsk:
Otaku: Nerd på ting som manga, anime, dataspill, o.l. (Eks: Og her kommer hele otaku-gjengen)
Gariben: Skolenerd (Eks: Jeg skal hjem og leke gariben i dag)
Sensei: Lærer (Eks: Watanabe-sensei)
Sekuhara: Sexual harassment (brukes på samme måte som Chikan)
Kawaii: Søt (Eks: Kawaii Oba-san)
Kowai: Skremmende (Eks: Kowai sensei)
Ijiwaru(na): Slem (Eks: Ijiwaruna Obaa-san)
Bouzou: Råner (Eks: Din bouzou)
Tyfoner er visst i vinden i nå for tida (hoho, for et ordspill, dere). Det er visst en tropisk storm som egentlig hadde tenkt seg til Fillipinene som ombestemte seg i siste øyeblikk og kom opp hit i stedet. Det har pissregna nesten vannrett i dag, og blåst så 100-yens paraplyen min tok julekvelden. (100 yen= 6-7 kroner). Det gikk veldig fint å gå til skolen på morgenen, men jeg var søkkvåt da jeg kom hjem. Og har Chiba tydeligvis såvidt kommet innenfor 30 sekund-meters vindstyrke-radiusen til denne tyfonen, og det ligger an til å bli sterkere frem mot klokka 3 i natt. Jeg tror den da ligger an til å bli sterkere for Chibas vedkommende enn den siste, om enn ikke med mye.
I morgen er det til gjengjeld meldt strålende sol. Tyfoner tar tydeligvis med seg alt de kan av luftfuktighet, som da gjør at været er kjempefint etter den er ferdig et sted. Jeg kommer til å si ifra imorro om jeg lever når den har blåst forbi så min mor og hønemor kan slappe av.
På lørdag tok jeg og et par andre i klassen min en TOIEC-test, som er en multiple choice-prøve for å teste lese- og lytte-ferdigheter i engelsk. Den brukes for å sjekke om folk er skikket for å bruke engelsk i business-livet, og sjøl om jeg ikke får resultatene før 4. november tror jeg nok jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har minst 95 % riktig. Hvorfor? Kun for morro skyld, og for følelsen av at det er noe vi mestrer her i Japan. Lotte mener at det også er kjekt å ha for sånne business-greier, og som dere vet er jo Høstnattens Kriger (Joakim) og business-liv som hånd i hanske.
Forøvrig har J-norsken vår utviklet seg videre, og det var noen ord jeg glemte å ta med sist gang. Derfor del 2 av essensiell ordliste i J-norsk:
Otaku: Nerd på ting som manga, anime, dataspill, o.l. (Eks: Og her kommer hele otaku-gjengen)
Gariben: Skolenerd (Eks: Jeg skal hjem og leke gariben i dag)
Sensei: Lærer (Eks: Watanabe-sensei)
Sekuhara: Sexual harassment (brukes på samme måte som Chikan)
Kawaii: Søt (Eks: Kawaii Oba-san)
Kowai: Skremmende (Eks: Kowai sensei)
Ijiwaru(na): Slem (Eks: Ijiwaruna Obaa-san)
Bouzou: Råner (Eks: Din bouzou)
onsdag 21. oktober 2009
Høstnattens kriger
Jeg har gjort noe så utrolig mandig i dag som å være på kalligrafi-kurs. Skjønt "kurs" kanskje ikke er den beste beskrivelsen, det bar mer preg av "værsegod, kom inn, her er pensler og blekk, lykke til". Det eneste vi egentlig fikk av teknikk-instrukser var at kalligrafi skal være stort og tjukt, at vi skulle bruke venstre hånd til å holde papiret, og høyre arm ikke skulle hvile på bordet. Og det var egentlig det, sett igang å tegne hvilken kanji du måtte ønske.
På den lyse sida har jeg nå fått mitt japanske navn: Høstnattens kriger. Siden det er så grusomt kult og stilig kommer jeg selvfølgelig til å bruke det hele tida og ikke lenger svare til "Joakim"....
På bildet over ser dere hvordan navnet mitt (Yoakimu) kan skrives med kanji. Det til venstre er Høstnattens Kriger ovenfra og ned er det natt (Yoru), høst (Aki) og kriger (aner ikke). Jeg kunne forsåvidt heller ha valgt Høstnattens Drøm (til høyre, siste kanjien der er da drøm (Yume)). Men jeg syntes det hørtes i overkant feminint ut og i tillegg ga meg assosiasjoner til "En Midtsommernatts Drøm" (Shakespeare-stykke), så jeg følte mer for å være Høstnattens Kriger. Snikende Ullteppe kan herved gå og legge seg.
I tillegg var det ymse andre kanji-kombinasjoner jeg kunne valgt for å skrive navnet mitt, men det var de to over det stod om. Spørs nok om jeg kommer til å dra på flere kalligrafi-timer, siden jeg føler at jeg har en del andre ting som jeg kanskje heller burde bruke tid på (som å lære meg kanjiene til prøven jeg har i morra).
Av ellers trivlige nyheter var Bjørn, Karianne og jeg på tur opp i åsen ved siden av Togane, så det dere ser over er utsikten over byen derfra. I det siste har jeg også merka at jeg skjønner det aller meste av japansken jeg hører nå (som det er meninga at jeg skal forstå, vel å merke), så det er ikke lenger så slitsomt å følge med i timene som det var i starten. I tillegg er det ganske mange basic-fraser som har satt seg godt i hjernen min, som jeg kan si uten å tenke meg om, og
som gir mening uten at jeg trenger å oversette dem til engelsk eller norsk i huet mitt. Og for de av dere som evt ikke har opplevd det kan jeg si at det er en veldig fin følelse:)
Nå er det forøvrig under en måned til Ida kommer på besøk. Wiiiiiiiii!
Tid for kanji og morgendagens lekser. Kos dere i høsten/vinteren, her er det fortsatt T-skjorte-vær på dagtid!
På den lyse sida har jeg nå fått mitt japanske navn: Høstnattens kriger. Siden det er så grusomt kult og stilig kommer jeg selvfølgelig til å bruke det hele tida og ikke lenger svare til "Joakim"....
På bildet over ser dere hvordan navnet mitt (Yoakimu) kan skrives med kanji. Det til venstre er Høstnattens Kriger ovenfra og ned er det natt (Yoru), høst (Aki) og kriger (aner ikke). Jeg kunne forsåvidt heller ha valgt Høstnattens Drøm (til høyre, siste kanjien der er da drøm (Yume)). Men jeg syntes det hørtes i overkant feminint ut og i tillegg ga meg assosiasjoner til "En Midtsommernatts Drøm" (Shakespeare-stykke), så jeg følte mer for å være Høstnattens Kriger. Snikende Ullteppe kan herved gå og legge seg.I tillegg var det ymse andre kanji-kombinasjoner jeg kunne valgt for å skrive navnet mitt, men det var de to over det stod om. Spørs nok om jeg kommer til å dra på flere kalligrafi-timer, siden jeg føler at jeg har en del andre ting som jeg kanskje heller burde bruke tid på (som å lære meg kanjiene til prøven jeg har i morra).
Av ellers trivlige nyheter var Bjørn, Karianne og jeg på tur opp i åsen ved siden av Togane, så det dere ser over er utsikten over byen derfra. I det siste har jeg også merka at jeg skjønner det aller meste av japansken jeg hører nå (som det er meninga at jeg skal forstå, vel å merke), så det er ikke lenger så slitsomt å følge med i timene som det var i starten. I tillegg er det ganske mange basic-fraser som har satt seg godt i hjernen min, som jeg kan si uten å tenke meg om, ogsom gir mening uten at jeg trenger å oversette dem til engelsk eller norsk i huet mitt. Og for de av dere som evt ikke har opplevd det kan jeg si at det er en veldig fin følelse:)
Nå er det forøvrig under en måned til Ida kommer på besøk. Wiiiiiiiii!
Tid for kanji og morgendagens lekser. Kos dere i høsten/vinteren, her er det fortsatt T-skjorte-vær på dagtid!
fredag 16. oktober 2009
Shinto, festival, rullebåndssushi, venner, Tokyofilm:)
Så, da har tiden kommet for å spre min O Store Kunnskap om Shinto og japansk religion generelt. Dette er basert på det jeg husker av det som har blitt sagt i timene mine om japansk samfunn og politikk, samt de få forelesningene jeg hadde i japansk religion før jeg droppa ut av det faget.... det blir dertil generaliserende og unyansert, så ta det jeg skriver derfor med en tønne eller to med salt, og Shoko, du må gjerne få lov til å rette på meg!
Religionsbegrepet i Japan
Religionsbegrepet til japanerne skiller seg på noen vesentlige punkter fra hvordan man ser på det i vesten. Det viktigste er kanskje at man i Japan i liten grad har noe behov for å tro på _en_ religion. Kristendommen har jo sin "du skal ikke ha andre guder enn meg", mens japanerne på sin side gjerne blir skrevet inn i Shinto-helligdommer når de blir født, en del av dem gifter seg i en kristen kirke, og blir gravlagt ved et buddhistisk tempel.
Bakgrunnen for dette er at religiøs praksis i Japan prøver å være så inkluderende som mulig. Det viktige er at man er med på fellesskapet, ikke hvorvidt man tror på hva det enn dreier seg om.
Jeg vet desverre ikke nok om Shinto til å kunne si så mye om det, men kort fortalt dreier det seg om at det finnes guder for stort sett hva som helst hvor som helst, som det er greit å holde seg på god fot med for at det skal gå bra med deg.
Uansett, denne fellesskapsgreia fikk vi virkelig føle forrige helg. Det dukket plutselig opp en festival her i Togane like ved der vi bor, så vi gikk for å se på. Det var satt opp scene og ymse boder på to steder med cirka 200 meters mellomrom.
Så langt virker det som en ganske "normal" festival-greie, også etter norske standarder. Det som var spesielt, og litt vanskeligere å beskrive, var stemninga. Kort tid etter vi kom inn ble Lorenzo dratt med bort til en av bodene med mat, og plutselig kom det folk for å servere oss øl, sake, juice og en matrett etter den andre. Og det var tydeligvis gratis for oss, fordi vi var gaijin. Videre satte det seg noen eldre japanere bort til oss og begynte å spørre oss om hva vi gjorde i Japan og hvordan vi likte oss her også videre også videre. Litt seinere på kvelden kom et par-tre til av nordmennene dit, det første som skjedde var at det ble rydda plass til dem ved et bord med japanere, de ble plassert der og fikk samme oppverting som vi som kom tidligere på kvelden.
Bildet: Meg sammen med shinto-presten.
I det hele tatt fikk vi følelsen av at her skulle vi jammen inkluderes og oppleve japansk kultur og kose oss. Mistenker dog at et par av disse eldre herremennene hadde litt mindre edle motiver ovenfor noen av blondinene våre, men så sin sak.
Dagen etter var folk ute i gatene med gudene sine, som da etter det jeg har skjønt har bolig i den greia de bærer på på bildet under. Her rusla de ivei, hadde drikke- og spise-pauser, slengte denne gudegreia si opp og ned (ikke spesielt forsiktig), rundt i ring og i det hele tatt hadde et stort fokus på å ha det morro og fint. Den tidligere omtalte Lorenzo ble dratt med på å bære denne guden rundt, men jeg var desverre ikke der og fikk sett det. Hvis det er en ting jeg gjerne skulle importert til Norge, er det den følelsen vi fikk den helga:)
Ellers har jeg da begynt å få litt ymse japanske bekjente/venner, som igjen fører til at jeg merker at japansken min har begynt å bli mye, mye bedre. Nå har jeg to samtalepartnere, som jeg skal treffe i morra, og dra til Chiba med, jeg har ei på MSN som jeg snakka med til klokka to på natta i går, traff et par av samtalepartnerne til Karianne i dag, samt fikk med fire av japanerne fra Kung Fu-klubben på å spise sushi. Kan i den forbindelse nevne at rullebåndssushi smaker ganske så som så, jeg har spist langt bedre sushi i Norge, for å si det sånn. Så jeg vet nå hvor jeg IKKE skal ta med Ida for å spise når hun kommer hit.
Ellers fikk jeg vite i går at det kung fu-mønsteret Lorenzo og jeg har lært visstnok er det de har til svart belte i den klubben. De får riktignok svart belte etter et år, så jeg vil si det er ganske billig, men vi er tydeligvis ganske barske likevel.
Nå har jeg forøvrig fått gjort ferdig filmen fra Tokyo, så hvis noen føler for å se den kan dere gå inn her: http://www.vimeo.com/7061449
Det var alt for denne gang:)
Religionsbegrepet i Japan
Religionsbegrepet til japanerne skiller seg på noen vesentlige punkter fra hvordan man ser på det i vesten. Det viktigste er kanskje at man i Japan i liten grad har noe behov for å tro på _en_ religion. Kristendommen har jo sin "du skal ikke ha andre guder enn meg", mens japanerne på sin side gjerne blir skrevet inn i Shinto-helligdommer når de blir født, en del av dem gifter seg i en kristen kirke, og blir gravlagt ved et buddhistisk tempel.
Bakgrunnen for dette er at religiøs praksis i Japan prøver å være så inkluderende som mulig. Det viktige er at man er med på fellesskapet, ikke hvorvidt man tror på hva det enn dreier seg om.
Jeg vet desverre ikke nok om Shinto til å kunne si så mye om det, men kort fortalt dreier det seg om at det finnes guder for stort sett hva som helst hvor som helst, som det er greit å holde seg på god fot med for at det skal gå bra med deg.
Uansett, denne fellesskapsgreia fikk vi virkelig føle forrige helg. Det dukket plutselig opp en festival her i Togane like ved der vi bor, så vi gikk for å se på. Det var satt opp scene og ymse boder på to steder med cirka 200 meters mellomrom.
Så langt virker det som en ganske "normal" festival-greie, også etter norske standarder. Det som var spesielt, og litt vanskeligere å beskrive, var stemninga. Kort tid etter vi kom inn ble Lorenzo dratt med bort til en av bodene med mat, og plutselig kom det folk for å servere oss øl, sake, juice og en matrett etter den andre. Og det var tydeligvis gratis for oss, fordi vi var gaijin. Videre satte det seg noen eldre japanere bort til oss og begynte å spørre oss om hva vi gjorde i Japan og hvordan vi likte oss her også videre også videre. Litt seinere på kvelden kom et par-tre til av nordmennene dit, det første som skjedde var at det ble rydda plass til dem ved et bord med japanere, de ble plassert der og fikk samme oppverting som vi som kom tidligere på kvelden.
Bildet: Meg sammen med shinto-presten.I det hele tatt fikk vi følelsen av at her skulle vi jammen inkluderes og oppleve japansk kultur og kose oss. Mistenker dog at et par av disse eldre herremennene hadde litt mindre edle motiver ovenfor noen av blondinene våre, men så sin sak.
Dagen etter var folk ute i gatene med gudene sine, som da etter det jeg har skjønt har bolig i den greia de bærer på på bildet under. Her rusla de ivei, hadde drikke- og spise-pauser, slengte denne gudegreia si opp og ned (ikke spesielt forsiktig), rundt i ring og i det hele tatt hadde et stort fokus på å ha det morro og fint. Den tidligere omtalte Lorenzo ble dratt med på å bære denne guden rundt, men jeg var desverre ikke der og fikk sett det. Hvis det er en ting jeg gjerne skulle importert til Norge, er det den følelsen vi fikk den helga:)
Ellers har jeg da begynt å få litt ymse japanske bekjente/venner, som igjen fører til at jeg merker at japansken min har begynt å bli mye, mye bedre. Nå har jeg to samtalepartnere, som jeg skal treffe i morra, og dra til Chiba med, jeg har ei på MSN som jeg snakka med til klokka to på natta i går, traff et par av samtalepartnerne til Karianne i dag, samt fikk med fire av japanerne fra Kung Fu-klubben på å spise sushi. Kan i den forbindelse nevne at rullebåndssushi smaker ganske så som så, jeg har spist langt bedre sushi i Norge, for å si det sånn. Så jeg vet nå hvor jeg IKKE skal ta med Ida for å spise når hun kommer hit.
Ellers fikk jeg vite i går at det kung fu-mønsteret Lorenzo og jeg har lært visstnok er det de har til svart belte i den klubben. De får riktignok svart belte etter et år, så jeg vil si det er ganske billig, men vi er tydeligvis ganske barske likevel.
Nå har jeg forøvrig fått gjort ferdig filmen fra Tokyo, så hvis noen føler for å se den kan dere gå inn her: http://www.vimeo.com/7061449
Det var alt for denne gang:)
søndag 11. oktober 2009
Rare navn og japansk grellhet del 2
Ta en kikk på Rare navn og japansk grellhet 1 hvis du ikke allerede har gjort det.
Først, i samme kategori som før: Rare skilt. Fant dette skiltet av "Cool Old Dude" i Akihabara (Tokyo).
Dette bildet her er av bilsalg her i Togane. Rosa, gult og regnbue-farger. Fantastisk lekkert.
Og så over til den store finalen, Ash & Diamonds, den rosa bling-bling-butikken et eller annet sted i Tokyo. Det var virkelig umulig å gå forbi den sjappa uten å legge merke til den, som dere kanskje kan se sjøl...
Og til slutt, for å avrunde litt positivt, så tok jeg bilde av denne delen av kartet over Imperial East Gardens. Synes det er veldig fint at de har et sted hvor folk kan søke ly der.
Neste gang har jeg tenkt å skrive litt om religion i Japan og festivalen som var i helga. Det var virkelig en spesiell greie, håper det kommer flere sånne festivaler etterhvert:)
Først, i samme kategori som før: Rare skilt. Fant dette skiltet av "Cool Old Dude" i Akihabara (Tokyo).
Dette bildet her er av bilsalg her i Togane. Rosa, gult og regnbue-farger. Fantastisk lekkert.
Og så over til den store finalen, Ash & Diamonds, den rosa bling-bling-butikken et eller annet sted i Tokyo. Det var virkelig umulig å gå forbi den sjappa uten å legge merke til den, som dere kanskje kan se sjøl...
Og til slutt, for å avrunde litt positivt, så tok jeg bilde av denne delen av kartet over Imperial East Gardens. Synes det er veldig fint at de har et sted hvor folk kan søke ly der.
Neste gang har jeg tenkt å skrive litt om religion i Japan og festivalen som var i helga. Det var virkelig en spesiell greie, håper det kommer flere sånne festivaler etterhvert:)
Rare navn og japansk grellhet del 1
Denne gangen skal det handle om morsom japansk navngiving av ting, og litt i samme kategori faller japansk grellhet. Det blir mye bilder av sånt, så sjekk ut del 2 også.
Først ut har vi Peek-A-Boo, som var et eller annet vi fant i Harajuku-distriktet i Tokyo. Vet ikke helt hva slags sted det var, men det var nå uansett verdt et bilde syntes jeg:)
Nummer to er et fint eksempel på japansk feilskriving av engelsk. Men det kule med det er at Bjørn kan si at han spiser rappere til frokost.
Her er et ganske standard eksempel på engelsk navngivning av bedrifter/butikker/produkter her i Japan. HappyFactory, HappyLand, Space of Dreams, JoyClub, the list goes on.
Og til slutt, bare for morro skyld, tar jeg med et bilde av vinduet til kondomeriet. I tilfelle dere ikke kan se det på bildet, så er det reklame for forskjellige kondom-størrelser. Jeg digger navngivninga av størrelsene...
Først ut har vi Peek-A-Boo, som var et eller annet vi fant i Harajuku-distriktet i Tokyo. Vet ikke helt hva slags sted det var, men det var nå uansett verdt et bilde syntes jeg:)
Nummer to er et fint eksempel på japansk feilskriving av engelsk. Men det kule med det er at Bjørn kan si at han spiser rappere til frokost.
Her er et ganske standard eksempel på engelsk navngivning av bedrifter/butikker/produkter her i Japan. HappyFactory, HappyLand, Space of Dreams, JoyClub, the list goes on.
Og til slutt, bare for morro skyld, tar jeg med et bilde av vinduet til kondomeriet. I tilfelle dere ikke kan se det på bildet, så er det reklame for forskjellige kondom-størrelser. Jeg digger navngivninga av størrelsene...
onsdag 7. oktober 2009
Tyfon special
Jaja, da har jeg opplevd en tyfon. Eller i hvert fall utkanten av en. Ifølge værmeldinga som jeg har fulgt litt med på har den gått cirka midt gjennom landet fra sør-vest til nordøst, og Togane var helt i utkanten av den kraftigste radiusen, hvis jeg skjønte det kartet riktig. Det har likevel vært noen større ødeleggelser andre steder i Japan, så bilder fra Ibiraki (eller noe sånt)-provinsen, som er nabo-provinsen vår. Ymse tak rivi av, noen hus som har kantra, skipscontainere som er blåst ymse titalls meter bortover. Jeg har fortsatt ikke fått med meg om noen er skada, men uansett kan jeg melde til min bekymrede mor og hønemor (dvs Ida) at vi er utenfor faresonen her:)
Det var fascinerende å se skyene fly så fort som de gjorde. Det minte litt om naturprogrammer hvor de skal vise at tida går og kjører fortfilm. I tillegg var det ymse solgløtt mellom de skyene, og nå er det skyfri himmel jeg kan se her fra rommet mitt. I tillegg ble det ikke noe skole i dag, så jeg har bare sløva her hjemme, og vært litt sammen med resten av Casa Monarie Heart Crew.
Skulle gjerne lagt ut noen bilder av tyfonen, men det er litt vanskelig å ta bilde av vinden, som dere kanskje skjønner....
I stedet får dere et bilde av en fin solnedgang vi hadde her, og av en japansk hage. Sola går veldig fort ned her, jeg så de nydelige fargene som dekka hele himmelen fra vinduet mitt, og innen jeg var oppe på brua for å ta bilder var det sånn som på bildet her. Det er snakk om en time fra sola er oppe til det er helt mørkt her. Ifht det andre bildet er det langt fra alle japanske hager som ser sånn ut, men den stilen på å stelle naturen har vi finni igjen ganske mange steder rundt om her, inkludert i en rundkjøring i Tokyo. Så jeg tillater meg å kalle det typisk japansk, eller i hvert fall typisk ikke-norsk:)
Neste gang: Japansk navngivning av produkter og butikker, så følg med! Hvis noen har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, mottas de forøvrig med takk.
Det var fascinerende å se skyene fly så fort som de gjorde. Det minte litt om naturprogrammer hvor de skal vise at tida går og kjører fortfilm. I tillegg var det ymse solgløtt mellom de skyene, og nå er det skyfri himmel jeg kan se her fra rommet mitt. I tillegg ble det ikke noe skole i dag, så jeg har bare sløva her hjemme, og vært litt sammen med resten av Casa Monarie Heart Crew.
Skulle gjerne lagt ut noen bilder av tyfonen, men det er litt vanskelig å ta bilde av vinden, som dere kanskje skjønner....
I stedet får dere et bilde av en fin solnedgang vi hadde her, og av en japansk hage. Sola går veldig fort ned her, jeg så de nydelige fargene som dekka hele himmelen fra vinduet mitt, og innen jeg var oppe på brua for å ta bilder var det sånn som på bildet her. Det er snakk om en time fra sola er oppe til det er helt mørkt her. Ifht det andre bildet er det langt fra alle japanske hager som ser sånn ut, men den stilen på å stelle naturen har vi finni igjen ganske mange steder rundt om her, inkludert i en rundkjøring i Tokyo. Så jeg tillater meg å kalle det typisk japansk, eller i hvert fall typisk ikke-norsk:)
Neste gang: Japansk navngivning av produkter og butikker, så følg med! Hvis noen har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, mottas de forøvrig med takk.
Tyfonvarsel og Special Edition Togane
Naruto Pub.
Sletta som omtales i denne bloggen.
Konkurranse: Finn en "feil". Førstemann til å svare rett i kommentarfeltet skal få et eller annet fint når jeg kommer hjem.
Huset mitt. Bildet er tatt fra brua på hovedveien. Jeg bor i første etasje, nummer to fra høyre. (Ida, husk dette til du kommer)Morgendagens planer: Naturkatastrofe!
Neida, er ikke så ille. Men vi har fått varsel om at det er en tyfon som er på vei mot Japan, og som kommer hit til Togane på besøk i morra. Men den skal visstnok først treffe Kyushuu (den sørligste av de fire store øyene) og da kommer den til å miste ganske mye kraft, ifølge læreren vår. Så egentlig ingen grunn til bekymring, vi har bare fått beskjed om at det kanskje ikke blir skole i morra, og at vi uansett ikke under noen omstendigheter skal bruke sykkel den dagen.
Jeg kommer til å skrive mer om den her når den er over, og hvis internett funker da. Jeg regner med at japanerne har bygd nettverket sitt for å tåle sånne ting, siden de får tyfoner sånn par-tre ganger i året, men you never know. Så neste gang blir nok special edition Tyfon.
Special edition: Togane
Togane er da altså byen jeg bor i. Internett sier at den har cirka 60000 innbyggere, som tross alt er ganske lite, spesielt etter japansk standard. Førsteinntrykket av Togane er at det er en lang slette med en vei hvor en eller annen luring en gang satte opp en butikk, og så var det en til som satte opp en butikk, osv til det var en lang vei med masse butikker, og så har det kommet noe bebyggelse og jorder rundt det.
Vi har dog etterhvert finni et lite sentrum sentrert rundt togstasjonen, men fortsatt er inntrykket at det er et sted folk kjører gjennom for å komme seg et annet sted. Særlig hvis man ser på hvor mange biler det er på hovedveien i rushtida.
Jeg bor da ved brua som toget kjører under, sånn cirka midt mellom sentrum og universitetet. Tar meg ca 30 minutter å gå til skolen, 10-15 å sykle. Dere kan da sjøl tenke dere at dette er en ganske lang slette.
Togane ligger i Chiba-provinsen (tilsvarer norsk fylke), som er øst og litt sør for Tokyo. Det tar oss rundt halvannen time med tog å komme inn til Tokyo. På pluss-sida er det ikke så langt til Narita, som er der flyplassen ligger, så det bør gå ganske greit å plukke opp Ida når hun kommer.
Togane er ekstremt lite turistvennlig. Alt står på japansk overalt, og så godt som ingen klarer å snakke noe særlig engelsk. Dette inkluderer store deler av administrasjonen på skolen, skjønt lærerne våre og Kobayashi er hederlige unntak der. Og godt er det. Likevel, det finnes veldig lite info på engelsk, selv på en skole som kaller seg Josai International University. Så jeg mistenker at får en ekstra skygge når Ida kommer på besøk, med mindre hun får opp farta på japansk-læringa si. (hint, hint)
På den lyse sida har jeg opplevd de fleste japanere som veldig hjelpsomme, så det kompenserer noe for manglende engelsk. I tillegg har ganske mange resturanter bilder av maten sin, som også hjelper en god del. Litt verre med stoppestasjoner og togtabeller som er skrevet med kanji, det hele løses med å finne en japansk jente som skal samme vei som oss:)
Togane har heller ikke veldig mange turistmål som vi har sett så langt. Det finnes noen shinto-helligdommer rundt omkring, men ellers er det lite annet som er eksotisk og interessant. Med mindre man regner japanere og Japan sjøl som eksotisk og interessant.
For anime-geeks kan jeg fortelle at vi har Naruto Pub her i Togane, i tillegg har jeg vært både i Naruto og Sakura.
Ellers
Ellers har vi nå også fått dratt med et par av jentene i klassen på kung fu, dere kan jo lese om Wictorias opplevelse av det her: http://wictorianart.wordpress.com/2009/10/07/580/
Liten advarsel: Den er veldig detaljert. Men har bilde av meg som bonus :)
PS! Ønskelister til jul og sånt ønskes så fort som mulig, så jeg kan unngå å blakke meg helt rundt juletider. Alle oppfordres til å komme med forslag. Spørs om det innfris, men likevel:)
søndag 4. oktober 2009
Internett! Og J-norsk
Hurra!!!! Eget internett!! No more snylting på naboen eller sitte på internett-kafeer med en time til å stresse ned blogg-innlegg og snakke med kjæreste!! Wohohoho!!!
I den forbindelse tenkte jeg å feire litt med å legge ut et bilde eller fem, samt å fortelle dere om det artige fenomenet J-norsk (engelsk uttale, på samme måte som J-pop, J-walk. "Djej-nårsk" med sånn tilnærma lydskrift), med et par bildekommentarer innimellom. Må gjøre det sånn på siden jeg ikke er noe god på blogg-oppsettet her ennå.
Bildene her er fra da Tokyo, og dere kan da først se mine partners in crime i Casa Monarie Heart Crew. Fra venstre: Lorenzo, Bodil, Bjørn og Karianne. Siden vi bor på samme sted har vi fått en fin kollektiv rutine her med å sjekke at alle er oppegående om morgenen og sykle sammen til skolen.
J-Norsk
I løpet av tida jeg har bodd her har jeg merka fremveksten av fenomenet J-Norsk. Det fungerer på mange måter ganske likt kebab-norsk, men da med japanske ord og uttrykk. For eksempel var det en ganske omoshiroi (interessant) opplevelse å være på maid-cafeen i Tokyo, hvis noen er litt nærgående kalles omtaler vi dem på tull som chikan (betyr egentlig "sexual offender", har inntrykk av at det stort sett egentlig omhandler menn som tar jenter på rompa på t-banen) og det hender at vi bruker av gaijin-kvota vår (gjør ting som kanskje egentlig ikke er heeeeelt akseptert, men som vi tillater oss fordi vi er dumme gaijin (utlendinger)).
Ellers er det ikke uvanlig å høre ting som "skal vi ta hirugohan (lunsj) på shokudoen (kantina)", "har du gjort ferdig shukudaien (leksa)", "vi traff en shinsetsuna o-jii-san (hyggelig eldre mann)". Jeg lurer virkelig på hvordan det høres ut for japanere som overhører oss si de tinga der, om det gir noen mening for dem i det hele tatt.
Bildet over er fra en av sidegatene i Akihabara på kvelden, for å gi et inntrykk av mengden lysende og blinkende skilt, reklamer og andre dekorasjonsgreier.
Bildet til høyre er av maids som deler ut reklame for MaiDreaming (som var den maid-kafeen vi var på). De som jobba på selve kafeen så tilsvarende ut.
Essensiell ordliste for J-Norsk:
Omoshiroi: Morsom/interessant
Chikan: Sexual offender
Shukudai: Lekser
Shokudou: Kantine
Shinsetsu(na): Hyggelig, snill, omtenksom
O-jii-san: Eldre mann/bestefar
O-ji-san: Middelaldrende mann/onkel
O-baa-san: Eldre dame/bestemor
O-ba-san: Middelaldrende dame/tante
Neste gang: Special edition Togane
I den forbindelse tenkte jeg å feire litt med å legge ut et bilde eller fem, samt å fortelle dere om det artige fenomenet J-norsk (engelsk uttale, på samme måte som J-pop, J-walk. "Djej-nårsk" med sånn tilnærma lydskrift), med et par bildekommentarer innimellom. Må gjøre det sånn på siden jeg ikke er noe god på blogg-oppsettet her ennå.
Bildene her er fra da Tokyo, og dere kan da først se mine partners in crime i Casa Monarie Heart Crew. Fra venstre: Lorenzo, Bodil, Bjørn og Karianne. Siden vi bor på samme sted har vi fått en fin kollektiv rutine her med å sjekke at alle er oppegående om morgenen og sykle sammen til skolen.
J-Norsk
I løpet av tida jeg har bodd her har jeg merka fremveksten av fenomenet J-Norsk. Det fungerer på mange måter ganske likt kebab-norsk, men da med japanske ord og uttrykk. For eksempel var det en ganske omoshiroi (interessant) opplevelse å være på maid-cafeen i Tokyo, hvis noen er litt nærgående kalles omtaler vi dem på tull som chikan (betyr egentlig "sexual offender", har inntrykk av at det stort sett egentlig omhandler menn som tar jenter på rompa på t-banen) og det hender at vi bruker av gaijin-kvota vår (gjør ting som kanskje egentlig ikke er heeeeelt akseptert, men som vi tillater oss fordi vi er dumme gaijin (utlendinger)).
Ellers er det ikke uvanlig å høre ting som "skal vi ta hirugohan (lunsj) på shokudoen (kantina)", "har du gjort ferdig shukudaien (leksa)", "vi traff en shinsetsuna o-jii-san (hyggelig eldre mann)". Jeg lurer virkelig på hvordan det høres ut for japanere som overhører oss si de tinga der, om det gir noen mening for dem i det hele tatt.
Bildet over er fra en av sidegatene i Akihabara på kvelden, for å gi et inntrykk av mengden lysende og blinkende skilt, reklamer og andre dekorasjonsgreier.
Bildet til høyre er av maids som deler ut reklame for MaiDreaming (som var den maid-kafeen vi var på). De som jobba på selve kafeen så tilsvarende ut.
Essensiell ordliste for J-Norsk:
Omoshiroi: Morsom/interessant
Chikan: Sexual offender
Shukudai: Lekser
Shokudou: Kantine
Shinsetsu(na): Hyggelig, snill, omtenksom
O-jii-san: Eldre mann/bestefar
O-ji-san: Middelaldrende mann/onkel
O-baa-san: Eldre dame/bestemor
O-ba-san: Middelaldrende dame/tante
Neste gang: Special edition Togane
torsdag 1. oktober 2009
Foerste skoleuke
Naa er snart foerste hele skoleuke over. Har fortsatt ikke nett hjemme, men vi har blitt lovet det i morgen, saa faar vi se om det stemmer. I mellomtida har jeg en del aa fortelle om denne foerste uka.
Skolen
Vi er altsaa endelig igang med skolen. Egentlig burde jeg sitti og oevd paa kanji til i morgen, vi har 20 stykker vi skal kunne skrive og 20 vi skal kunne lese. I tillegg til lekseinnleveringer til omtrent hver eneste dag, og en hel masse gloser som maa pugges samt ny grammatikk. Det har gaatt greit denne uka, men det har vaert ganske mye ting vi har vaert borti foer i foerste kapittel, det virker som om det kommer til aa bli verre utover i semesteret.
Jeg har naa begynt aa faa noen ikke-norske venner her, traff foerst et par kinesere, en hawaiier og en spanjol paa utflukt i helga. Det var en eller annen kultur-utvekslingsgerie som var paa et annet campus tilknytta Josai-universitetet, hvor de hadde oppvisning av bl.a cheerleading, boksing, laging av omochi (spesielle riskaker) og hawaiisk dans. Ikke den typen man har sett paa film med kokosnoett-bikinier og 18 aar gamle jenter, men snarere damer fra 25-65 i lange kjoler. Hele greia var ganske saa interessant.
I tillegg har jeg naa bada i stillehavet (tror jeg. Er ikke doenn sikker, men vi kunne i hvert fall ikke se land, og vi er ganske sikre paa at vi sykla oestover). Det var svaere boelger der, litt som i badeland naar de sender kjempeboelgen, bare at her var det boelger hele tida. Mye morro for unga.
Kung Fu
Har naa vaert paa tre kung fu-treninger, og folka der er veldig koslige. I gaar ble jeg igjen til slutten av treninga, og fikk snakka med enda flere av de som var der, i tillegg var en av dem saa grei aa kjoere meg hjem, siden det uansett var paa veien. Jeg foelte virkelig at noe loesna i huet mitt etter aa ha blitt igjen paa den treninga, og da jeg kom hjem merka jeg at hjernen min fortsatt ville proeve aa tenke ting paa japansk. Jeg la meg med en herlig foelelse den dagen.
Det er veldig morsomt paa treningene, problemet er bare at de tar saa mye tid og jeg har saa mye jeg maa studere. De to siste dagene har bestaatt av aa dra paa skolen, bli igjen paa skolen og studere, kung fu, dra hjem og studere, legge seg. Saa jeg lurer veldig paa hvordan dette skal gaa.
Kung fu-folka er imponert over hvor fort Lorenzo og jeg tar det de laerer oss, som egentlig gjoer meg litt stolt. I tillegg begynner jeg aa kunne navn paa flere av teknikkene der, saa det er lettere aa foelge med paa hva de sier. Det er naa ogsaa et par jenter i klassen som har lyst til aa bli med paa kung fu naa, siden vi to har skrytt saa mye av hvor aalreit det er.
Film
Jeg har naa faatt redigert litt film fra pinsesamlinga (De Juventiske Leker), saa naar jeg faar nettilgang hjemme skal jeg faa lagt det ut paa internett. (vimeo.com). Saa naa haaper jeg aa faa redigert film fra Tokyo-turen vaar i helga, saa dere kan faa et lite inntrykk av hvordan det er her. Ble ogsaa inspirert her om dagen til aa starte en greie jeg vil kalle Matlaging Paa Mistanke, dere kan jo sjoel tenke dere hvordan det er aa proeve aa lage mat med instruksjoner man ikke kan lese.
Vel, jeg tror det er tid for aa studere litt naa. Sayoonara!
Skolen
Vi er altsaa endelig igang med skolen. Egentlig burde jeg sitti og oevd paa kanji til i morgen, vi har 20 stykker vi skal kunne skrive og 20 vi skal kunne lese. I tillegg til lekseinnleveringer til omtrent hver eneste dag, og en hel masse gloser som maa pugges samt ny grammatikk. Det har gaatt greit denne uka, men det har vaert ganske mye ting vi har vaert borti foer i foerste kapittel, det virker som om det kommer til aa bli verre utover i semesteret.
Jeg har naa begynt aa faa noen ikke-norske venner her, traff foerst et par kinesere, en hawaiier og en spanjol paa utflukt i helga. Det var en eller annen kultur-utvekslingsgerie som var paa et annet campus tilknytta Josai-universitetet, hvor de hadde oppvisning av bl.a cheerleading, boksing, laging av omochi (spesielle riskaker) og hawaiisk dans. Ikke den typen man har sett paa film med kokosnoett-bikinier og 18 aar gamle jenter, men snarere damer fra 25-65 i lange kjoler. Hele greia var ganske saa interessant.
I tillegg har jeg naa bada i stillehavet (tror jeg. Er ikke doenn sikker, men vi kunne i hvert fall ikke se land, og vi er ganske sikre paa at vi sykla oestover). Det var svaere boelger der, litt som i badeland naar de sender kjempeboelgen, bare at her var det boelger hele tida. Mye morro for unga.
Kung Fu
Har naa vaert paa tre kung fu-treninger, og folka der er veldig koslige. I gaar ble jeg igjen til slutten av treninga, og fikk snakka med enda flere av de som var der, i tillegg var en av dem saa grei aa kjoere meg hjem, siden det uansett var paa veien. Jeg foelte virkelig at noe loesna i huet mitt etter aa ha blitt igjen paa den treninga, og da jeg kom hjem merka jeg at hjernen min fortsatt ville proeve aa tenke ting paa japansk. Jeg la meg med en herlig foelelse den dagen.
Det er veldig morsomt paa treningene, problemet er bare at de tar saa mye tid og jeg har saa mye jeg maa studere. De to siste dagene har bestaatt av aa dra paa skolen, bli igjen paa skolen og studere, kung fu, dra hjem og studere, legge seg. Saa jeg lurer veldig paa hvordan dette skal gaa.
Kung fu-folka er imponert over hvor fort Lorenzo og jeg tar det de laerer oss, som egentlig gjoer meg litt stolt. I tillegg begynner jeg aa kunne navn paa flere av teknikkene der, saa det er lettere aa foelge med paa hva de sier. Det er naa ogsaa et par jenter i klassen som har lyst til aa bli med paa kung fu naa, siden vi to har skrytt saa mye av hvor aalreit det er.
Film
Jeg har naa faatt redigert litt film fra pinsesamlinga (De Juventiske Leker), saa naar jeg faar nettilgang hjemme skal jeg faa lagt det ut paa internett. (vimeo.com). Saa naa haaper jeg aa faa redigert film fra Tokyo-turen vaar i helga, saa dere kan faa et lite inntrykk av hvordan det er her. Ble ogsaa inspirert her om dagen til aa starte en greie jeg vil kalle Matlaging Paa Mistanke, dere kan jo sjoel tenke dere hvordan det er aa proeve aa lage mat med instruksjoner man ikke kan lese.
Vel, jeg tror det er tid for aa studere litt naa. Sayoonara!
Abonner på:
Innlegg (Atom)