torsdag 28. januar 2010

Siste blogg

Nå er det 17 timer og 10 minutter til jeg etter planen skal forlate Togane og dra til flyplassen. Hybel er i stor grad vaska, skal ikke møte de japanske vennene mine før om et par timer, så jeg tenkte jeg kunne skrive en siste oppsummeringsblogg.

Kort fortalt har vel Japan vært veldig mye opp og ned. Eller, egentlig starta det ganske oppe, og har så gått jevnt nedover. I starten var ting spennende, jeg opplevde nye ting, tok masse bilder, ble kjent med nye folk, og bedre kjent med gamle, og ting gikk greit på skolen. Etterhvert forsvant litt av fascinasjonen med sjølve Japan, og vi kom til stadig tyngre kapitler på skolen, og da forsvant også noe av tida og orken jeg hadde til å prøve å bli bedre kjent med folk.

Highlights må vel sies å være Kung Fu-treninger, JIU-festivalen, å ha Ida på besøk og reise rundt. Tokyo er en veldig fin by, jeg kunne kanskje tenke meg å bo der, faktisk. Men i likhet med Togane er det nok mulig jeg ville mista fascinasjonen for den også hvis jeg hadde bodd der hver eneste dag. Men foreløpig er det jo ikke en issue uansett...

Jeg angrer på at jeg ikke fikk reist mer og lenger enn det jeg har gjort. Japan-opplevelsen min strekker seg fra Stillehavskysten til Tokyo, som totalt kanskje tar halvannen time med bil. Jeg skulle gjerne vært i Kyoto, Hakone, Hokkaido, Kyuushu, Okinawa, Osaka osvosv. Men jeg får heller bli en god kapitalist og tjene masse penger på en jobb jeg ikke er utdanna til så jeg får mulighet til å dra hit en annen gang:p

I tillegg skulle jeg ønske at jeg hadde blitt bedre kjent med japanere, og forsåvidt også andre utlendinger. (ble litt lei av nordmenn etterhvert...) På den lyse sida har jeg de siste to månedene blitt noe bedre kjent med Hairi, som har lært meg å spille litt shamisen, og som IKKE foreslår at vi skal dra på karaoke, shopping eller drikking. I tillegg er hun ganske flink i engelsk, så sjøl om jeg prøver å snakke japansk med henne, kan jeg alltids falle tilbake på engelsken hvis det er nødvendig. Akkurat det er veldig behagelig.

Jeg har dog bestemt meg for at jeg ikke skal tilbake hit for å studere. Studieopplegget her er rett og slett for hardt for meg, og jeg vil ikke treffe det bunnivået jeg nådde før jul, hvor jeg var nødt til å sende mail til lærerne mine og si at jeg ikke kom til å komme på skolen på et par dager fordi jeg ikke orka mer.

Men alt i alt, jeg har lært og opplevd masse, både om en annen kultur, å se min egen med litt andre øyne, lært litt om meg selv, og blitt ganske mye bedre i japansk, sjøl om jeg fortsatt har langt igjen til å føle at jeg kan kommunisere bra på det språket. Vi får se hva et halvår til på Blindern kan gjøre med det.

Så da, kjære mamma (og Ida Hønemamma): I'm coming home.

mandag 21. desember 2009

Tanker fra en uintegrert utlending

Nå har altså insomnia-en min slått inn igjen. Klokka er halv tre på natta, og jeg har ligget i senga og tenkt. Mest på hvordan jeg egentlig har det her i Japan. Og jeg har kommet fram til følgende: Jeg er det som etter Frps tankegang er en av verdens verste personer - en uintegrert utlending.

Jeg har nå bodd i Japan i over tre måneder. Jeg har fortsatt ingen nære japanske venner, knapt nok japanske venner i det hele tatt, venner som spør om vi skal finne på noe. Jeg tror faktisk alltid det er jeg som har vært nødt til å ta initiativ til å faktisk møtes og gjøre noe, de gangene jeg har hengt med japanere i sammenhenger som ikke har vært organisert på en eller annen måte, eller tilfeldig møttes på skolen.

Og når jeg henger med japanere, så merker jeg at det er en veldig stor språkbarriere der. Det funker stort sett greit på tomannshånd, for da kan jeg spørre om ting jeg ikke skjønner, og i varierende grad slå over til engelsk. Ganske mye verre når det er flere japanere til stede, og når de snakker seg imellom snakker de i cirka vanlig tempo, noe som jeg i liten grad klarer å henge med på. Dermed blir jeg bare sittende og høre på og prøver å skjønne noe som helst, og har ikke snøballs sjanse i helvete til å finne på noe jeg kan si for å bidra til samtalen.

Dette henger igjen sammen med at japanere, spesielt jenter, generelt går i flokk. Dermed er det vanskelig å spørre EN person om å gjøre noe sammen, (og dermed ha mulighet til å skjønne noe) uten å få venninnene hennes med på kjøpet. Gutt og jente alene sammen betyr stort sett at love is in the air her borte. Og det frustrerer meg, for jeg synes det er teit at det er sånn, fordi det gjør det vanskeligere for meg å få venner.

Men samtidig, dette er jo sånn kulturen er i landet jeg har kommet til. Har jeg da noen rett til å bitche om den? Burde jeg bare tilpasse meg til den, eller burde jeg holde fast ved de delene av min egen kultur som jeg mener er bedre?

I tillegg til dette er det begrensa hvor mye vi i utgangspunktet har å snakke om. Vi har ikke samme kulturreferanser, som igjen er grunnlaget for mye av spøker og samtaleemner. Dermed blir jeg antaklig også for dem en kjedelig person å henge med. Legg til det faktum at flertallet av de få jeg har blitt litt kjent med har interesser som stort sett ikke strekker seg utover drikking, shopping eller karaoke, og vi har ikke en særlig god match.

I tillegg kommer jeg til stadighet opp i situasjoner hvor jeg ikke vet helt hva som vil være passende å svare eller hvordan jeg burde oppføre meg. Det er også frustrerende i lengden.

Det blir dermed mye, mye enklere å henge sammen med de norske folka her. Og for all del, de er koslige mennesker, men jeg har sett dem hver bidige dag i tre måneder, og begynner å bli litt lei.

Når man da i tillegg ser på forutsetningene mine for å bli en integrert utlending:
1. Jeg hadde lært dette språket i ett år før jeg kom hit, og i tillegg kan engelsk flytende
2. Jeg dro hit av egen fri vilje, med en innstilling om å bli kjent med japanere
3. Jeg har naturlige kontaktpunkter som universitetet og kung fu-klubben
4. På universitetet legges det opp til forskjellige aktiviteter som skal bringe oss sammen med japanere

Så kan man sammenligne med bildet mitt av folka som den jevne innvandringsdebatten i Norge går på:
1. Få eller ingen forkunnskaper om språk
2. Varierende grad av fri vilje, tvilsomt at motivasjonen deres for å dra til Norge var "bli kjent med ny kultur og språk"
3. Naturlige kontaktpunkter: For barna som går på skole, ja, og for de som er i jobb, ja. For de andre, i liten grad.
4. Legges opp til aktiviteter som skal bringe dem sammen med lokalbefolkninga? Jeg vet ikke. Men jeg har inntrykk av at det skjer i langt mindre grad enn her.

Og når jeg da sitter her med følelsen av å være en uintegrert utlending med de forutsetningene jeg har for å nettopp ikke være det, hvordan er det da for de som kommer til Norge å prøve å bli integrert?

Så dagens oppfordring:
1. Inkluder utlendinger i samtaler, ved å enten snakke engelsk eller norsk som de har forutsetninger for å skjønne (både i tempo og vanskelighetsgrad)
2. Det finnes andre måter å se på verden enn den du er vant til. Ha dette i bakhuet når du synes utlendinger er rare.
3. Siv Jensen: Hold kjeft.

God natt og takk for seg.

fredag 27. november 2009

Kjæreste på besøk!!

Blir bare lenger og lenger mellom disse blogginnlegga mine. Det er kanskje fordi jeg er veldig opptatt, eller fordi det ikke er grusomt mye nytt å melde. Men nå er det helg, Ida er hos Bodil og fikser hennes data-problemer, så da har jeg tid til en liten oppdatering.

Dette konseptet med kjæreste på besøk er, for de som ikke har prøvd det, en veldig fin ting. Det hjelper på humøret, man sover dårligere (i hvert fall når man ikke har breiere seng enn jeg har) og man finner på mer gøyale ting, for det blir litt "hver dag skal være en fest" når man skal vise kjæresten sin rundt i Japan. Vi har vært i Akihabara, Imperial East Gardens, Ueno-parken (alt dette er Tokyo), på maid-cafe, vært i Narita og tatt bilder av de samme templene som jeg var og så på der, spist sushi, ramen, yakiniku, og masse andre godsaker, og i dag har vi også utforska Chiba litt mer. Jeg har i tillegg brukt cirka 70000 yen på den uka hu har vært her, i tillegg går japansk-studiene mine bitte, bittelitt dårligere nå (eller på godt norsk: Rett til hælvete), så det er sånn sett bra at hun drar på søndag. Ellers hadde jeg fått relativt store problemer i løpet av et par uker.....

Men det har vært kjempefint å ha henne her. Hjelper på humør, motivasjon, sosialt liv, opplevelsen av Japan og ja, i det hele tatt. Fine Ida:) Dere kan lese mer om Idas inntrykk av Japan på www.idarunya.blogspot.com, og kanskje etterhvert finne et par (tusen) bilder av det på www.flickr.com/photos/runya.

Jeg har nå finni bra japansk musikk. Fikk bestilt en CD av Kaji Meiko her om dagen, og hun er absolutt verdt å høre på, selv kanskje for deg, kjære mamma:) (for dere andre som kanskje har sett dem, Kaji Meiko er hun som hadde de japanske sangene i Kill Bill-filmene)

I mangel av ønskelister er det ikke så mange som kan forvente at dere får gaver FØR jul, men det kommer kanskje noen med meg når jeg kommer tilbake til Norge om cirka nesten eksakt to måneder.

Og nå er kjæresten min tilbake, så nå skal vi se på Bleach sammen:)

*poff*

tirsdag 10. november 2009

Hisashiburi

Hisashiburi=lenge siden sist

Og det er faktisk veldig lenge siden jeg har skrivi noe her nå. Har bare ikke hatt spesielt lyst til å oppdatere. Så, i kronologisk rekkefølge:

Skolefestival
Rundt månedsskiftet hadde vi skolefestival. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg egentlig kunne forvente, eneste jeg egentlig visste var at jeg skulle hjelpe til med å steke og selge vafler. Men jeg ble veldig gledelig overraska:)

For det første var det faktisk veldig morro å hjelpe til med vaflene:) Ikke på grunn av vaflene i seg sjøl, men fordi jeg gjorde noe sammen med de andre fra Norge, pluss en hawaiier, en spanjol og fire-fem japanere som også hjalp til på boden vår. Dette gjorde også at jeg ble litt kjent med en kar som heter Sato, som følgelig inviterte meg med ut for å drikke. Men jeg har nå fått forklart han at jeg ikke drikker, så jeg skal i stedet dra til Funabashi nå til helga, så skal han vise meg rundt der. Gleder meg til det:)

For det andre var det gøy å gå rundt og se på de andre bodene fra forskjellige land/med forskjellige temaer som solgte ymse mat/drikke/andre greier. Særs mye kreativitet ute og gikk, både utforming, innhold og hvordan man skulle få kunder. Jeg ble faktisk tilbudt sexy dance på slutten av den ene dagen for å komme bort til boden deres, men tenkte at verdigheten min var verdt mer enn som så....I tillegg kom jeg i snakk med en media-lærer som har ansvaret for opptak og redigering av musikk, og spurte om jeg kunne komme og se på når de hadde opptaks-session. Det gikk greit, så jeg skal ringe han i slutten av november for å høre hvordan prosjektet de skal ha i desember ligger an og når jeg kan komme. Jeg kjente at musikeren i meg våkna av å se et miksebord:)

For det tredje var det ymse sceneinnslag på tre forskjellige steder under festivalen. Dette var alt fra stemningsfull gitar-musikk til skrike-punk til orkester med sangere og dansere til tøft danseshow. Var spesielt et av banda som var dritmorsomme, de spilte noe Pouges-aktig musikk som var veldig hoppe-vennelig:) De het Igirisujin (betyr "Engelskmenn"), og jeg skal prøve å komme meg til Tokyo i slutten av måneden for å se på konserten de har der da.

Men det beste var egentlig hele stemninga rundt festivalen. Folk som smilte, fjasa og lo og hadde det generelt trivlig. Skulle gjerne hatt en sånn på universitetet i oslo også:)

Kung Fu
Jeg har endelig begynt å skjønne noe av navna på teknikkene vi har lært. Desverre har jeg også nå pådratt meg strekken fra helvete i det venstre låret mitt. Det var så ille at onsdagen jeg fikk den på treninga måtte jeg bruke resten av dagen på å ligge i senga, eneste grunn til å stå opp var for å gå på do. I tillegg kunne jeg ikke dra på skolen de to dagene etter. Den er heldigvis bedre nå, men jeg skal ikke trene noe denne uka.

I tillegg har sykkelen min blitt stjælt, så jeg må gå til skolen hver dag nå. Det tar plutselig en halvtime lenger hver vei. Håper dog at jeg får leid en ny en i løpet av uka.

Skolen
Hvis noen av dere har noe inspirasjon, motivasjon eller arbeidslyst til overs, kan dere godt pakke det ned i en liten pakke og sende til adressen som står i et av de første blogg-innlegga. Jeg er dritlei og demotivert nå for tida. Noe av grunnen er nok at jeg føler at jeg ikke har noen nære japanske venner, og egentlig bare bruker japansken i timene på skolen nå som jeg ikke har kung fuen ved siden av. Det gjør også at jeg føler at japansken min blir dårligere og dårligere, som er pokker så frustrerende.

Venner?
Men jeg håper at ovennevnte Sato fortsetter å være en trivlig kar jeg kan henge sammen med oftere. Jeg har litt gitt opp å bli kjent med japanske jenter, for som læreren min Akiko sa da jeg spurte henne om det: Japanske jenter går alltid i grupper. Dette gjør det igjen noe vanskelig for meg som gutt å spørre dem om å bli med på noe uten at det virker som om jeg prøver å sjekke dem opp. Noe som igjen egentlig er ganske kjipt, siden jeg har veldig mye lettere for å bli kjent med jenter enn med gutter, i min mangel på mandige interesser som sport, drikking og biler.

Litt sånn ellers
Nå har det også blitt høstkaldt, sjøl om jeg enkelte solfylte dager fortsatt fint kan gå i shorts. I tillegg fikk jeg full score på TOIEC-testen jeg tok (990 er maks, og man kan få det sjøl med noen feil).

Ønskelister?
Nå kommer Ida på besøk om ti dager:) Og jeg har bedt henne om å pakke litt lett så hun kan ta med litt ting hjem for meg. Derfor er det veldig fint om folk kan sende ønskelister til mailen min snarest, så jeg kan se hva jeg får kjøpt før hun drar herfra.

Nok nå. På tide å samle kraft, mot og vilje og studere litt mer.

mandag 26. oktober 2009

Tyfonen over

Det var en pingletyfon det i går. I hvert fall her i Chiba. Så nå er det frokost og blå himmel, og ingen skolefri. Men jeg skal overleve det siste pga været:)

Høst, ny tyfon, TOIEC-test og J-norsk, del 2

Høsten har endelig kommet hit, så dere får noen bilder av hvordan den ser ut, samt et av de mer kawaii (se under) bildene jeg har av norddame og japaner: Karianne og Nanami.



Tyfoner er visst i vinden i nå for tida (hoho, for et ordspill, dere). Det er visst en tropisk storm som egentlig hadde tenkt seg til Fillipinene som ombestemte seg i siste øyeblikk og kom opp hit i stedet. Det har pissregna nesten vannrett i dag, og blåst så 100-yens paraplyen min tok julekvelden. (100 yen= 6-7 kroner). Det gikk veldig fint å gå til skolen på morgenen, men jeg var søkkvåt da jeg kom hjem. Og har Chiba tydeligvis såvidt kommet innenfor 30 sekund-meters vindstyrke-radiusen til denne tyfonen, og det ligger an til å bli sterkere frem mot klokka 3 i natt. Jeg tror den da ligger an til å bli sterkere for Chibas vedkommende enn den siste, om enn ikke med mye.

I morgen er det til gjengjeld meldt strålende sol. Tyfoner tar tydeligvis med seg alt de kan av luftfuktighet, som da gjør at været er kjempefint etter den er ferdig et sted. Jeg kommer til å si ifra imorro om jeg lever når den har blåst forbi så min mor og hønemor kan slappe av.

På lørdag tok jeg og et par andre i klassen min en TOIEC-test, som er en multiple choice-prøve for å teste lese- og lytte-ferdigheter i engelsk. Den brukes for å sjekke om folk er skikket for å bruke engelsk i business-livet, og sjøl om jeg ikke får resultatene før 4. november tror jeg nok jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har minst 95 % riktig. Hvorfor? Kun for morro skyld, og for følelsen av at det er noe vi mestrer her i Japan. Lotte mener at det også er kjekt å ha for sånne business-greier, og som dere vet er jo Høstnattens Kriger (Joakim) og business-liv som hånd i hanske.

Forøvrig har J-norsken vår utviklet seg videre, og det var noen ord jeg glemte å ta med sist gang. Derfor del 2 av essensiell ordliste i J-norsk:

Otaku: Nerd på ting som manga, anime, dataspill, o.l. (Eks: Og her kommer hele otaku-gjengen)
Gariben: Skolenerd (Eks: Jeg skal hjem og leke gariben i dag)
Sensei: Lærer (Eks: Watanabe-sensei)
Sekuhara: Sexual harassment (brukes på samme måte som Chikan)
Kawaii: Søt (Eks: Kawaii Oba-san)
Kowai: Skremmende (Eks: Kowai sensei)
Ijiwaru(na): Slem (Eks: Ijiwaruna Obaa-san)
Bouzou: Råner (Eks: Din bouzou)

onsdag 21. oktober 2009

Høstnattens kriger

Jeg har gjort noe så utrolig mandig i dag som å være på kalligrafi-kurs. Skjønt "kurs" kanskje ikke er den beste beskrivelsen, det bar mer preg av "værsegod, kom inn, her er pensler og blekk, lykke til". Det eneste vi egentlig fikk av teknikk-instrukser var at kalligrafi skal være stort og tjukt, at vi skulle bruke venstre hånd til å holde papiret, og høyre arm ikke skulle hvile på bordet. Og det var egentlig det, sett igang å tegne hvilken kanji du måtte ønske.

På den lyse sida har jeg nå fått mitt japanske navn: Høstnattens kriger. Siden det er så grusomt kult og stilig kommer jeg selvfølgelig til å bruke det hele tida og ikke lenger svare til "Joakim"....

På bildet over ser dere hvordan navnet mitt (Yoakimu) kan skrives med kanji. Det til venstre er Høstnattens Kriger ovenfra og ned er det natt (Yoru), høst (Aki) og kriger (aner ikke). Jeg kunne forsåvidt heller ha valgt Høstnattens Drøm (til høyre, siste kanjien der er da drøm (Yume)). Men jeg syntes det hørtes i overkant feminint ut og i tillegg ga meg assosiasjoner til "En Midtsommernatts Drøm" (Shakespeare-stykke), så jeg følte mer for å være Høstnattens Kriger. Snikende Ullteppe kan herved gå og legge seg.

I tillegg var det ymse andre kanji-kombinasjoner jeg kunne valgt for å skrive navnet mitt, men det var de to over det stod om. Spørs nok om jeg kommer til å dra på flere kalligrafi-timer, siden jeg føler at jeg har en del andre ting som jeg kanskje heller burde bruke tid på (som å lære meg kanjiene til prøven jeg har i morra).

Av ellers trivlige nyheter var Bjørn, Karianne og jeg på tur opp i åsen ved siden av Togane, så det dere ser over er utsikten over byen derfra. I det siste har jeg også merka at jeg skjønner det aller meste av japansken jeg hører nå (som det er meninga at jeg skal forstå, vel å merke), så det er ikke lenger så slitsomt å følge med i timene som det var i starten. I tillegg er det ganske mange basic-fraser som har satt seg godt i hjernen min, som jeg kan si uten å tenke meg om, og
som gir mening uten at jeg trenger å oversette dem til engelsk eller norsk i huet mitt. Og for de av dere som evt ikke har opplevd det kan jeg si at det er en veldig fin følelse:)

Nå er det forøvrig under en måned til Ida kommer på besøk. Wiiiiiiiii!

Tid for kanji og morgendagens lekser. Kos dere i høsten/vinteren, her er det fortsatt T-skjorte-vær på dagtid!