Kjæreste på besøk!!

Blir bare lenger og lenger mellom disse blogginnlegga mine. Det er kanskje fordi jeg er veldig opptatt, eller fordi det ikke er grusomt mye nytt å melde. Men nå er det helg, Ida er hos Bodil og fikser hennes data-problemer, så da har jeg tid til en liten oppdatering.

Dette konseptet med kjæreste på besøk er, for de som ikke har prøvd det, en veldig fin ting. Det hjelper på humøret, man sover dårligere (i hvert fall når man ikke har breiere seng enn jeg har) og man finner på mer gøyale ting, for det blir litt "hver dag skal være en fest" når man skal vise kjæresten sin rundt i Japan. Vi har vært i Akihabara, Imperial East Gardens, Ueno-parken (alt dette er Tokyo), på maid-cafe, vært i Narita og tatt bilder av de samme templene som jeg var og så på der, spist sushi, ramen, yakiniku, og masse andre godsaker, og i dag har vi også utforska Chiba litt mer. Jeg har i tillegg brukt cirka 70000 yen på den uka hu har vært her, i tillegg går japansk-studiene mine bitte, bittelitt dårligere nå (eller på godt norsk: Rett til hælvete), så det er sånn sett bra at hun drar på søndag. Ellers hadde jeg fått relativt store problemer i løpet av et par uker.....

Men det har vært kjempefint å ha henne her. Hjelper på humør, motivasjon, sosialt liv, opplevelsen av Japan og ja, i det hele tatt. Fine Ida:) Dere kan lese mer om Idas inntrykk av Japan på www.idarunya.blogspot.com, og kanskje etterhvert finne et par (tusen) bilder av det på www.flickr.com/photos/runya.

Jeg har nå finni bra japansk musikk. Fikk bestilt en CD av Kaji Meiko her om dagen, og hun er absolutt verdt å høre på, selv kanskje for deg, kjære mamma:) (for dere andre som kanskje har sett dem, Kaji Meiko er hun som hadde de japanske sangene i Kill Bill-filmene)

I mangel av ønskelister er det ikke så mange som kan forvente at dere får gaver FØR jul, men det kommer kanskje noen med meg når jeg kommer tilbake til Norge om cirka nesten eksakt to måneder.

Og nå er kjæresten min tilbake, så nå skal vi se på Bleach sammen:)

*poff*

Hisashiburi

Hisashiburi=lenge siden sist

Og det er faktisk veldig lenge siden jeg har skrivi noe her nå. Har bare ikke hatt spesielt lyst til å oppdatere. Så, i kronologisk rekkefølge:

Skolefestival
Rundt månedsskiftet hadde vi skolefestival. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg egentlig kunne forvente, eneste jeg egentlig visste var at jeg skulle hjelpe til med å steke og selge vafler. Men jeg ble veldig gledelig overraska:)

For det første var det faktisk veldig morro å hjelpe til med vaflene:) Ikke på grunn av vaflene i seg sjøl, men fordi jeg gjorde noe sammen med de andre fra Norge, pluss en hawaiier, en spanjol og fire-fem japanere som også hjalp til på boden vår. Dette gjorde også at jeg ble litt kjent med en kar som heter Sato, som følgelig inviterte meg med ut for å drikke. Men jeg har nå fått forklart han at jeg ikke drikker, så jeg skal i stedet dra til Funabashi nå til helga, så skal han vise meg rundt der. Gleder meg til det:)

For det andre var det gøy å gå rundt og se på de andre bodene fra forskjellige land/med forskjellige temaer som solgte ymse mat/drikke/andre greier. Særs mye kreativitet ute og gikk, både utforming, innhold og hvordan man skulle få kunder. Jeg ble faktisk tilbudt sexy dance på slutten av den ene dagen for å komme bort til boden deres, men tenkte at verdigheten min var verdt mer enn som så....I tillegg kom jeg i snakk med en media-lærer som har ansvaret for opptak og redigering av musikk, og spurte om jeg kunne komme og se på når de hadde opptaks-session. Det gikk greit, så jeg skal ringe han i slutten av november for å høre hvordan prosjektet de skal ha i desember ligger an og når jeg kan komme. Jeg kjente at musikeren i meg våkna av å se et miksebord:)

For det tredje var det ymse sceneinnslag på tre forskjellige steder under festivalen. Dette var alt fra stemningsfull gitar-musikk til skrike-punk til orkester med sangere og dansere til tøft danseshow. Var spesielt et av banda som var dritmorsomme, de spilte noe Pouges-aktig musikk som var veldig hoppe-vennelig:) De het Igirisujin (betyr "Engelskmenn"), og jeg skal prøve å komme meg til Tokyo i slutten av måneden for å se på konserten de har der da.

Men det beste var egentlig hele stemninga rundt festivalen. Folk som smilte, fjasa og lo og hadde det generelt trivlig. Skulle gjerne hatt en sånn på universitetet i oslo også:)

Kung Fu
Jeg har endelig begynt å skjønne noe av navna på teknikkene vi har lært. Desverre har jeg også nå pådratt meg strekken fra helvete i det venstre låret mitt. Det var så ille at onsdagen jeg fikk den på treninga måtte jeg bruke resten av dagen på å ligge i senga, eneste grunn til å stå opp var for å gå på do. I tillegg kunne jeg ikke dra på skolen de to dagene etter. Den er heldigvis bedre nå, men jeg skal ikke trene noe denne uka.

I tillegg har sykkelen min blitt stjælt, så jeg må gå til skolen hver dag nå. Det tar plutselig en halvtime lenger hver vei. Håper dog at jeg får leid en ny en i løpet av uka.

Skolen
Hvis noen av dere har noe inspirasjon, motivasjon eller arbeidslyst til overs, kan dere godt pakke det ned i en liten pakke og sende til adressen som står i et av de første blogg-innlegga. Jeg er dritlei og demotivert nå for tida. Noe av grunnen er nok at jeg føler at jeg ikke har noen nære japanske venner, og egentlig bare bruker japansken i timene på skolen nå som jeg ikke har kung fuen ved siden av. Det gjør også at jeg føler at japansken min blir dårligere og dårligere, som er pokker så frustrerende.

Venner?
Men jeg håper at ovennevnte Sato fortsetter å være en trivlig kar jeg kan henge sammen med oftere. Jeg har litt gitt opp å bli kjent med japanske jenter, for som læreren min Akiko sa da jeg spurte henne om det: Japanske jenter går alltid i grupper. Dette gjør det igjen noe vanskelig for meg som gutt å spørre dem om å bli med på noe uten at det virker som om jeg prøver å sjekke dem opp. Noe som igjen egentlig er ganske kjipt, siden jeg har veldig mye lettere for å bli kjent med jenter enn med gutter, i min mangel på mandige interesser som sport, drikking og biler.

Litt sånn ellers
Nå har det også blitt høstkaldt, sjøl om jeg enkelte solfylte dager fortsatt fint kan gå i shorts. I tillegg fikk jeg full score på TOIEC-testen jeg tok (990 er maks, og man kan få det sjøl med noen feil).

Ønskelister?
Nå kommer Ida på besøk om ti dager:) Og jeg har bedt henne om å pakke litt lett så hun kan ta med litt ting hjem for meg. Derfor er det veldig fint om folk kan sende ønskelister til mailen min snarest, så jeg kan se hva jeg får kjøpt før hun drar herfra.

Nok nå. På tide å samle kraft, mot og vilje og studere litt mer.

Tyfonen over

Det var en pingletyfon det i går. I hvert fall her i Chiba. Så nå er det frokost og blå himmel, og ingen skolefri. Men jeg skal overleve det siste pga været:)

Høst, ny tyfon, TOIEC-test og J-norsk, del 2

Høsten har endelig kommet hit, så dere får noen bilder av hvordan den ser ut, samt et av de mer kawaii (se under) bildene jeg har av norddame og japaner: Karianne og Nanami.



Tyfoner er visst i vinden i nå for tida (hoho, for et ordspill, dere). Det er visst en tropisk storm som egentlig hadde tenkt seg til Fillipinene som ombestemte seg i siste øyeblikk og kom opp hit i stedet. Det har pissregna nesten vannrett i dag, og blåst så 100-yens paraplyen min tok julekvelden. (100 yen= 6-7 kroner). Det gikk veldig fint å gå til skolen på morgenen, men jeg var søkkvåt da jeg kom hjem. Og har Chiba tydeligvis såvidt kommet innenfor 30 sekund-meters vindstyrke-radiusen til denne tyfonen, og det ligger an til å bli sterkere frem mot klokka 3 i natt. Jeg tror den da ligger an til å bli sterkere for Chibas vedkommende enn den siste, om enn ikke med mye.

I morgen er det til gjengjeld meldt strålende sol. Tyfoner tar tydeligvis med seg alt de kan av luftfuktighet, som da gjør at været er kjempefint etter den er ferdig et sted. Jeg kommer til å si ifra imorro om jeg lever når den har blåst forbi så min mor og hønemor kan slappe av.

På lørdag tok jeg og et par andre i klassen min en TOIEC-test, som er en multiple choice-prøve for å teste lese- og lytte-ferdigheter i engelsk. Den brukes for å sjekke om folk er skikket for å bruke engelsk i business-livet, og sjøl om jeg ikke får resultatene før 4. november tror jeg nok jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har minst 95 % riktig. Hvorfor? Kun for morro skyld, og for følelsen av at det er noe vi mestrer her i Japan. Lotte mener at det også er kjekt å ha for sånne business-greier, og som dere vet er jo Høstnattens Kriger (Joakim) og business-liv som hånd i hanske.

Forøvrig har J-norsken vår utviklet seg videre, og det var noen ord jeg glemte å ta med sist gang. Derfor del 2 av essensiell ordliste i J-norsk:

Otaku: Nerd på ting som manga, anime, dataspill, o.l. (Eks: Og her kommer hele otaku-gjengen)
Gariben: Skolenerd (Eks: Jeg skal hjem og leke gariben i dag)
Sensei: Lærer (Eks: Watanabe-sensei)
Sekuhara: Sexual harassment (brukes på samme måte som Chikan)
Kawaii: Søt (Eks: Kawaii Oba-san)
Kowai: Skremmende (Eks: Kowai sensei)
Ijiwaru(na): Slem (Eks: Ijiwaruna Obaa-san)
Bouzou: Råner (Eks: Din bouzou)

Høstnattens kriger

Jeg har gjort noe så utrolig mandig i dag som å være på kalligrafi-kurs. Skjønt "kurs" kanskje ikke er den beste beskrivelsen, det bar mer preg av "værsegod, kom inn, her er pensler og blekk, lykke til". Det eneste vi egentlig fikk av teknikk-instrukser var at kalligrafi skal være stort og tjukt, at vi skulle bruke venstre hånd til å holde papiret, og høyre arm ikke skulle hvile på bordet. Og det var egentlig det, sett igang å tegne hvilken kanji du måtte ønske.

På den lyse sida har jeg nå fått mitt japanske navn: Høstnattens kriger. Siden det er så grusomt kult og stilig kommer jeg selvfølgelig til å bruke det hele tida og ikke lenger svare til "Joakim"....

På bildet over ser dere hvordan navnet mitt (Yoakimu) kan skrives med kanji. Det til venstre er Høstnattens Kriger ovenfra og ned er det natt (Yoru), høst (Aki) og kriger (aner ikke). Jeg kunne forsåvidt heller ha valgt Høstnattens Drøm (til høyre, siste kanjien der er da drøm (Yume)). Men jeg syntes det hørtes i overkant feminint ut og i tillegg ga meg assosiasjoner til "En Midtsommernatts Drøm" (Shakespeare-stykke), så jeg følte mer for å være Høstnattens Kriger. Snikende Ullteppe kan herved gå og legge seg.

I tillegg var det ymse andre kanji-kombinasjoner jeg kunne valgt for å skrive navnet mitt, men det var de to over det stod om. Spørs nok om jeg kommer til å dra på flere kalligrafi-timer, siden jeg føler at jeg har en del andre ting som jeg kanskje heller burde bruke tid på (som å lære meg kanjiene til prøven jeg har i morra).

Av ellers trivlige nyheter var Bjørn, Karianne og jeg på tur opp i åsen ved siden av Togane, så det dere ser over er utsikten over byen derfra. I det siste har jeg også merka at jeg skjønner det aller meste av japansken jeg hører nå (som det er meninga at jeg skal forstå, vel å merke), så det er ikke lenger så slitsomt å følge med i timene som det var i starten. I tillegg er det ganske mange basic-fraser som har satt seg godt i hjernen min, som jeg kan si uten å tenke meg om, og
som gir mening uten at jeg trenger å oversette dem til engelsk eller norsk i huet mitt. Og for de av dere som evt ikke har opplevd det kan jeg si at det er en veldig fin følelse:)

Nå er det forøvrig under en måned til Ida kommer på besøk. Wiiiiiiiii!

Tid for kanji og morgendagens lekser. Kos dere i høsten/vinteren, her er det fortsatt T-skjorte-vær på dagtid!

Shinto, festival, rullebåndssushi, venner, Tokyofilm:)

Så, da har tiden kommet for å spre min O Store Kunnskap om Shinto og japansk religion generelt. Dette er basert på det jeg husker av det som har blitt sagt i timene mine om japansk samfunn og politikk, samt de få forelesningene jeg hadde i japansk religion før jeg droppa ut av det faget.... det blir dertil generaliserende og unyansert, så ta det jeg skriver derfor med en tønne eller to med salt, og Shoko, du må gjerne få lov til å rette på meg!

Religionsbegrepet i Japan
Religionsbegrepet til japanerne skiller seg på noen vesentlige punkter fra hvordan man ser på det i vesten. Det viktigste er kanskje at man i Japan i liten grad har noe behov for å tro på _en_ religion. Kristendommen har jo sin "du skal ikke ha andre guder enn meg", mens japanerne på sin side gjerne blir skrevet inn i Shinto-helligdommer når de blir født, en del av dem gifter seg i en kristen kirke, og blir gravlagt ved et buddhistisk tempel.

Bakgrunnen for dette er at religiøs praksis i Japan prøver å være så inkluderende som mulig. Det viktige er at man er med på fellesskapet, ikke hvorvidt man tror på hva det enn dreier seg om.

Jeg vet desverre ikke nok om Shinto til å kunne si så mye om det, men kort fortalt dreier det seg om at det finnes guder for stort sett hva som helst hvor som helst, som det er greit å holde seg på god fot med for at det skal gå bra med deg.

Uansett, denne fellesskapsgreia fikk vi virkelig føle forrige helg. Det dukket plutselig opp en festival her i Togane like ved der vi bor, så vi gikk for å se på. Det var satt opp scene og ymse boder på to steder med cirka 200 meters mellomrom.

Så langt virker det som en ganske "normal" festival-greie, også etter norske standarder. Det som var spesielt, og litt vanskeligere å beskrive, var stemninga. Kort tid etter vi kom inn ble Lorenzo dratt med bort til en av bodene med mat, og plutselig kom det folk for å servere oss øl, sake, juice og en matrett etter den andre. Og det var tydeligvis gratis for oss, fordi vi var gaijin. Videre satte det seg noen eldre japanere bort til oss og begynte å spørre oss om hva vi gjorde i Japan og hvordan vi likte oss her også videre også videre. Litt seinere på kvelden kom et par-tre til av nordmennene dit, det første som skjedde var at det ble rydda plass til dem ved et bord med japanere, de ble plassert der og fikk samme oppverting som vi som kom tidligere på kvelden. Bildet: Meg sammen med shinto-presten.

I det hele tatt fikk vi følelsen av at her skulle vi jammen inkluderes og oppleve japansk kultur og kose oss. Mistenker dog at et par av disse eldre herremennene hadde litt mindre edle motiver ovenfor noen av blondinene våre, men så sin sak.

Dagen etter var folk ute i gatene med gudene sine, som da etter det jeg har skjønt har bolig i den greia de bærer på på bildet under. Her rusla de ivei, hadde drikke- og spise-pauser, slengte denne gudegreia si opp og ned (ikke spesielt forsiktig), rundt i ring og i det hele tatt hadde et stort fokus på å ha det morro og fint. Den tidligere omtalte Lorenzo ble dratt med på å bære denne guden rundt, men jeg var desverre ikke der og fikk sett det. Hvis det er en ting jeg gjerne skulle importert til Norge, er det den følelsen vi fikk den helga:)

Ellers har jeg da begynt å få litt ymse japanske bekjente/venner, som igjen fører til at jeg merker at japansken min har begynt å bli mye, mye bedre. Nå har jeg to samtalepartnere, som jeg skal treffe i morra, og dra til Chiba med, jeg har ei på MSN som jeg snakka med til klokka to på natta i går, traff et par av samtalepartnerne til Karianne i dag, samt fikk med fire av japanerne fra Kung Fu-klubben på å spise sushi. Kan i den forbindelse nevne at rullebåndssushi smaker ganske så som så, jeg har spist langt bedre sushi i Norge, for å si det sånn. Så jeg vet nå hvor jeg IKKE skal ta med Ida for å spise når hun kommer hit.

Ellers fikk jeg vite i går at det kung fu-mønsteret Lorenzo og jeg har lært visstnok er det de har til svart belte i den klubben. De får riktignok svart belte etter et år, så jeg vil si det er ganske billig, men vi er tydeligvis ganske barske likevel.

Nå har jeg forøvrig fått gjort ferdig filmen fra Tokyo, så hvis noen føler for å se den kan dere gå inn her: http://www.vimeo.com/7061449

Det var alt for denne gang:)

Rare navn og japansk grellhet del 2

Ta en kikk på Rare navn og japansk grellhet 1 hvis du ikke allerede har gjort det.

Først, i samme kategori som før: Rare skilt. Fant dette skiltet av "Cool Old Dude" i Akihabara (Tokyo).

Dette bildet her er av bilsalg her i Togane. Rosa, gult og regnbue-farger. Fantastisk lekkert.

Og så over til den store finalen, Ash & Diamonds, den rosa bling-bling-butikken et eller annet sted i Tokyo. Det var virkelig umulig å gå forbi den sjappa uten å legge merke til den, som dere kanskje kan se sjøl...Og til slutt, for å avrunde litt positivt, så tok jeg bilde av denne delen av kartet over Imperial East Gardens. Synes det er veldig fint at de har et sted hvor folk kan søke ly der.


Neste gang har jeg tenkt å skrive litt om religion i Japan og festivalen som var i helga. Det var virkelig en spesiell greie, håper det kommer flere sånne festivaler etterhvert:)